Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Lykken er å tegne Lucky Luke

Lucky Luke rir igjen. To år etter at cowboyheltens far Morris døde, har en ny tegner overtatt. Møt Achdé (43), som har brakt Lucky Luke til førsteplass på de franske bestselgerlistene for bøker.

SØRKEDALEN (Dagbladet) -  For en herlig hest! sier Hervé Darmenton, eller som han signerer sine tegninger: Achdé, som er uttalen av initialene H og D. Han står sammen med Gringa, en smekker hoppe fra Stall Nordbye, og det ser sannelig ut som om han snakker med henne. Hjemme i Frankrike har han en hest selv, som han lufter titt og ofte.

Achdé er mannen som har fått det høyst ærefulle oppdrag å videreføre tegneserien Lucky Luke. For to år siden døde pappaen til den fransktalende cowboyhelten, Maurice de Bevere alias Morris. Dermed oppsto et enormt kulehull i fransk kultur. Mannen som «trekker raskere enn sin egen skygge» syntes å ha ridd inn i solnedgangen og forsvunnet for godt.

Nå er han tilbake. Og i fin form, takket være streken til tegneren som i øyeblikket står og godsnakker med Gringa i det norske høstlyset.

-  Dette landskapet minner om Canada, sier han og slår hånda ut mot den tette skogen, der de gulbrune og rødflammende høstfargene står i relieff mot dypgrønn granskog. Det er nettopp det kanadiske ville vesten som er skueplassen for Achdés første Lucky Luke-serie, «Skjønne Quebec». Sammen med sin makker, manusforfatteren Laurent Gerra, driver han gjøn både med det franske språket, fransk mat og diverse andre fransk-kanadiske fenomener.

Det har slått an. Etter at «Skjønne Quebec» ble lansert nettopp i Canada for et par uker siden, har det nye Lucky Luke-heftet skutt direkte inn på førsteplass på de franske salgslistene for nye bøker. Listetopperen «Da Vinci-koden» har møtt døden i hovedgata og måttet rykke ned på en andreplass.

LUCKY LUKE ER EN

vital del av nyere fransk tegneseriehistorie. Morris (1923- 2002) skapte denne populære figuren i 1946. Da dukket han opp i tegneseriemagasinet Almanach de Spirou. I 1954 knyttet Morris kontakt med manusforfatteren Goscinny, som også skrev storyene til Asterix. Resultatet ble en perlerad av westernfortellinger, 69 i alt. Samtlige fins på norsk. Mange av dem er trykt i flere opplag.

Særlig de 38 albumene Goscinny rakk å skrive før han døde i 1977, er mesterverk i moderne seriekunst. Morris & Goscinny var det perfekte par. Goscinny boblet over av ideer som Morris uten å nøle satte ut i livet. Serien er jo i utgangspunktet en satire. Samtidig er historiene fylt av spenning, med en dynamisk veksling mellom nærbilder og oversiktsbilder med stor detaljrikdom. Lucky Luke parodierte westernmytologiens klisjeer og lot en rekke kjente figurer dukke opp i handlingen: Jesse James, Calamity Jane, dommer Roy Bean, brødrene Dalton og Billy the Kid. Samtidig henviste den til moderne populærkultur. Brått kunne Roger Moore, Lee van Cleef, David Niven, W.C. Fields og Jean Gabin dukke opp i spesielle roller.

I tillegg opptrer den snakkende hesten Jolly Jumper som varianter av Roy Rogers og Trigger-syndromet. Vestens dummeste hund Ratata er seriens svar på hundehelter som Lassie og Rintintin.

-  Jeg er ikke så flink til å tegne hester, sier Achdé -  henvendt til Gringa, som tar denne bekjennelsen med fatning. -  Jeg er betydelig bedre på barslagsmål. Og jeg mener at en skikkelig nevekamp er en viktig ingrediens i en god western. Det er tre ting som må være på plass: Et barslagsmål, et kappritt med hester og en duell til slutt. Ellers kan man gjøre hva man vil.

Å SNAKKE WESTERNKULTUR

med Achdé er som å hive seg på et damplokomotiv inn i en nostalgisk fortid. Med begeistring hyller han sin barndoms seriehelter. De opptrådte i de samme italiensk-tegnede seriene som skyllet over det norske markedet på 1950- og 1960-tallet. Vi snakker oss varme om Vill Vest og Præriebladet; om trioen kaptein Miki, Windy og Salasso; om Davy Crockett og hans håndlangere Tim og professor Occultis. Og om heltene fra bladet som på norsk het Texas: Buck Jones, Kit Carson, Kansas Kid, Buffalo Bill og en mengde andre.

Og film? Achdé har lageret fullt av filmer. Gamle og nye.

-  Har du sett den nye filmen til Kevin Costner, «Open Range»? Kanskje den kan bringe westernfilmen tilbake. Den er herlig.

-  Hva med klassikerne? Hvilken er favoritten?

-  John Ford! «Mannen som skjøt Liberty Valance». Fantastisk.

-  Med Lee Marvin som den ondeste av alle skurker!

-  Og John Wayne sammen med James Stewart. Det blir ikke bedre.

Det er åpenbart at Achdé har kulturbakgrunnen inne. Men hvordan fikk han Lucky Luke-jobben?

-  Lucky Luke dukket opp i livet mitt da jeg var liten og bodde i Marokko. Foreldrene mine abonnerte på seriemagasinet Pilote. Der leste jeg Asterix, Blueberry, Iznogood og flere andre. Men favoritten var Lucky Luke. Ingen serie har gitt meg mer spenning, glede, fantasi, humor. Jeg ville tegne den selv, fra jeg var bitte liten. Skaff deg en utdannelse først, sa moren min. Så jeg ble røntgenfotograf.

Men tegneren i Achdé lot seg ikke stoppe. Han ble studiotegner, reklametegner. Han sendte ustanselig tegningene sine til forlag. Han lagde humoristiske serier, skapte en antiheroisk politiserie, en serie om en dyrlege, en serie bygd på Émile Zola, en komisk serie om trafikk -  og han fullførte en Ratata-serie som Morris hadde rukket å begynne på.

-  Alle trodde Lucky Luke var ferdig da Morris døde, forteller han. Men så ble det klart at forlaget ville teste ut tegnere med tanke på å fortsette serien. Jeg deltok, og en dag ringte redaktøren, Philippe Ostermann.

-  «Sitter du?» spurte han. Jeg trodde det var gode nyheter om en av mine egne serier. «Du er den nye Lucky Luke-tegneren,» sa han. Da ramlet jeg ned i stolen. Jeg brøt totalt sammen. Jeg gråt av glede. Nærmere kommer man ikke lykken.

FRANSKMENNENE HAR ET

spesielt forhold til tegneserier. Etter krigen innførte man avgifter på importerte serier for å fremme den nasjonale seriekunsten. Opp gjennom åra ble en rekke episke serier presentert gjennom et vell av magasiner der suverene kunstnere fikk boltre seg. Serier som Tintin, Asterix, Lucky Luke, Sprint, Blueberry, Linda og Valentin og en rekke andre markerte det nasjonale særpreget. I tillegg kom en haug med eksperimentelle serier utover 1980- og 1990-tallet.

Denne utviklingen er bakgrunnen for at franskmennene er folket som innførte tegneserien som «neuvieme art», den niende kunstart. Kritikeren Francis Lacassin introduserte dette begrepet under oppslagsordet «Bande Dessinée», tegneserier, i Larousses store leksikon i 1971. Arkitektur, malerkunst, skulptur, grafikk, fotografi, musikk, dans og film hadde fått en bror. Serieskaperne fikk det Morten Harper i sin bok «Tegneseriens triangel» kaller den «anerkjennelse og selvbevissthet som var viktig for serienes kunstneriske nyorientering på 1960- og 1970-tallet».

Dette slo begge veier. De mer eksperimentelle seriene hadde ikke den samme brede appellen. Serier for barn ble lavere prioritert. Man neglisjerte oppdragelsen av et nytt publikum. Først i de seinere åra har forlagene igjen begynt å satse offensivt på et større mangfold. Lucky Luke er tilbake!

OG HAN HAR ÅPENBART

en lysende framtid.

-  Han er en evig ungdomshelt, sier Achdé. -  Han er flegmatisk, stillferdig og han er enkenes og de faderløses forsvarer. Han er tidløs. Han er drømmen om Det ville vesten -  det vi drømte om da vi var småbarn. Når jeg leser eller tegner Lucky Luke, blir jeg en liten gutt på åtte år igjen.

Achdés makker Laurent Gerra er en av Frankrikes mest populære stand up comedians. Han er en uforliknelig imitator -  som gjør vanvittige parodier på franske kjendiser og politikere.

-  Den perfekte samarbeidspartner, sier Achdé. -  I pakt med tradisjonen legger vi stor vekt på detaljer. Ser du nøye på tegningene, finner du småting som ved første øyekast er usynlige. Alt fra historiske referanser til private hilsener. Det er det som gjør dette til en så herlig jobb. Jeg har full frihet innenfor rammen av Lucky Lukes univers. Lucky Luke er rett og slett lykken.

<B>HESTEGLAD:</B> Hervé Darmenton alias Achdé, som er blitt valgt ut til å tegne Lucky Luke i åra framover, er en hesteglad serietegner. Men han mener selv at han er bedre til å tegne barslagsmål enn hestekropper.
<B>TIL LESERNE:</B> Dette er Lucky Lukes personlige hilsen til Dagbladets lesere, tilrettelagt av Achdé.
<B>INSPIRASJON: </B>Barndommens Vill Vest var en av Achdés første inspirasjonskilder.
<B>SNØVÆR: </B> Den første serien tegnet av Achdé er lagt til Canada. Lucky Luke og Jolly Jumper må trosse all slags vær.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media