MYTE: Både små og store opplever at «alle andre» skal på ferie, selv om en av fem i Norge faktisk ikke reiser på ferie, skriver forfatteren. Foto:  Gorm Kallestad / NTB Scanpix
MYTE: Både små og store opplever at «alle andre» skal på ferie, selv om en av fem i Norge faktisk ikke reiser på ferie, skriver forfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB ScanpixVis mer

Lykken er ikke et reisemål

Lykkelige mennesker rapporterer flere ferieturer, og ferieturer påvirker lykke mer enn andre fritidsaktiviteter.

Meninger

Fokus har nylig vært rettet mot de som ikke reiser på ferie, særlig av økonomiske årsaker, og spesielt barna. Vi er nå inne i den perioden hvor feriedagene fylles med innhold. Reiser gis en så fremtredende posisjon at man kunne tro at selve lykken er å finne på et fremmed reisemål. Har man ikke anledning til å reise, er man avskåret fra selve lykken i livet. Handler dette utelukkende om spørsmålet om en har råd til ferie?

Hva er egentlig sammenhengen mellom lykke og ferie? Nordmenns reisevaner kjennetegnes av at folk flest reiser på ferie og hver av oss reiser mer enn før. Vi foretar omtrent seks reiser hver i løpet av året, og majoriteten er feriereiser. Vi har fremdeles en lang ferie om sommeren, men har også økt vår reisevirksomhet ellers i året. Halvparten av oss foretar en lang reise i løpet av juli og august (gjennomsnitt cirka 10 netter). Over to tredjedeler av oss er på en eller annen form for overnattingsreise - kort eller lang, om sommeren.

Vi reiser i større grad til utlandet og hver tredje overnattingsreise går nå til utlandet. Antall feriereiser i Norge er redusert i omfang selv om vi fremdeles reiser mest i Norge, og til Sverige og Danmark. Nordmenn velger særlig Spania og andre land i Sør-Europa (les Syden) når vi skal på ferie i en uke eller mer. Omtrent en av ti feriereiser går utenfor Europa, hvor USA er det største reisemålet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sammenligner man seg med andre barnefamilier er det naturlig at både små og store opplever at «alle andre» skal på ferie, selv om en av fem i Norge faktisk ikke reiser på ferie. De gruppene som representerer barnefamiliene har i følge SSB lavest andel som ikke har vært på noe ferie i løpet av året. Over 80 prosent i disse gruppene har vært på reise om sommeren. En tredjedel av disse har reist i Norge, en tredjedel til utlandet, og den siste tredjedelen har vært både innenlands og utenlands.

De vanligste grunnene til at folk ikke reiser på ferie er mangel på tid eller lyst. Økonomiske grunner er mest utslagsgivende for kvinner, mens menn mangler tid og lyst. Hvorvidt far eller mor forklarer sine barn hvorfor en ikke reiser på ferie gjenspeiles trolig av denne forskjellen mellom kjønn.

Det er aldersmessige forskjeller i årsakene til ikke å reise på ferie. Økonomiske grunner avtar med stigende alder, og oppgis oftest blant de unge. Mangel på tid er hovedårsaken for den yrkesaktive del av befolkningen, i den fasen av livet hvor størst andel også har små barn. Også mangel på tid er en årsak som avtar med stigende alder, og svært liten andel blant de eldste oppgir dette som grunn. Lysten til å reise kan derimot synes å avta med stigende alder. Ingen av de yngre oppgir dårlig helse som årsak, men helse er ikke overraskende en vanlig grunn blant de eldste.

Et forskningsprosjekt ved Markedshøyskolen skal rette fokus mot noen grupper som i mindre grad reiser på ferie, eller som av ulike grunner kan oppleve vanskeligheter med å delta i det typiske reisemønsteret. 46 prosent av norske gårdbrukerne i en undersøkelse fra Bygdeforskning opplever at de ikke har nok ferie- og fridager. Ferie og fritid er det aspekt ved livet som gårdbruker norske bønder er mest utilfreds med, foruten inntekten. 30 prosent er enig i at det er viktigere med mer fritid enn økte inntekter. For å få avløsning ved ferie og fritid knytter mange bønder til seg en avløser og mange foretak kan få utgifter til slik hjelp refundert. 36 prosent oppgir at det er vanskelig å skaffe avløser. Mange bønder tar seg ikke råd til ferie, og mener velferdsordningen er for dårlig. Over 60 prosent av norske bønder oppgir at de savner ferie og fritid, kvinner mer enn menn. Mangelen på ferie og fritid oppleves som problematisk, ikke minst fordi den gjør barna skeptiske til å overta gårdsdriften. Barn av bønder reiser antakelig i mindre grad på ferie, og de bakenforliggende årsakene er ikke nødvendigvis kun knyttet til økonomi.

For familier med barn med spesielle behov kan overgangen fra hverdagens rutiner til ferietid være en utfordring i seg selv. Skoler og barnehager stenger, og eventuelle hjelpetiltak reduseres eller blir preget av vikarbruk. Samtidig skal familien avvikle ferie, og skape opplevelser for alle familiens medlemmer. Ferien blir ofte et slit og innebærer utfordringer som de fleste foreldre slipper å tenke på. Hvilke ferie er det praktisk mulig å få til? Hva er ønskelig og hva er gjennomførbart? Hvordan kan familiemedlemmers ulike behov balanseres? Noen finner gjennomførbare løsninger, noen må dele familien og noen velger å bli hjemme.

Lykkelige mennesker rapporterer flere ferieturer, og ferieturer påvirker lykke mer enn andre fritidsaktiviteter, viser studier fra Nederland. Sammenhengen er ikke stor, effekten er kortvarig og årsakene til den lar seg vanskelig forklare. Dette gjelder derimot for alle typer mennesker: i arbeid eller ikke, utadvendt eller introvert, frisk eller syk, rik eller fattig, gift eller singel, gammel eller ung.

Lykkefølelsen ser ut til å komme i forkant av ferien: De som planlegger en ferie er lykkeligere enn de som ikke reiser, men når ferien er over er det ikke særlig forskjell. Unntaket gjaldt de som rapporterte en særlig avslappende ferie - da kunne man finne en liten økning i lykke de første to ukene etter ferien. Hvorvidt type reise og tid på året virker inn på lykke er foreløpig ikke belyst.

Lykke er uavhengig av reisens varighet. Dette fikk forskerne til å foreslå at du vil få mer igjen for flere kortere feriereiser i løpet av året, siden økningen i lykke særlig er knyttet til planlegging og forventning i forkant. De mente at du også kunne øke lykkeeffekten gjennom bevisst å bygge opp under egne forventninger til feriene. Denne veien til lykke kan diskuteres, for avklarte og realistiske forventninger anses som særlig viktig for å bevare forholdet gjennom ferien og unngå feriestress.

I studier av hva vi egentlig føler i løpet av ferie fant man at humøret var stort sett godt. Stemningen var lavere den første delen av ferien, men lykkefølelsen steg inn mot kjernen av ferien. Deretter sank humøret noe.  Et tilsvarende mønster ble funnet for flere positive følelser. De gode følelsene på ferie påvirkes i liten grad av personlighet. Mesteparten forklares av faktorer forbundet med selve ferieturen, hvor stress og relasjonen til reisefølget i størst grad påvirker det daglige stemningsleiet.

Mye av fokuset som har vært ferier den senere tid har tatt utgangspunkt i ytre kriterier for hva som gir lykke. Lykken er å reise til Syden, til et eksotisk reisemål eller besøke en familiepark. Dette møtes av motsatt argumentasjon, der den enkelte selv definerer hva som gir ferielykke. Slike subjektive forestillinger om egen lykke er mer typisk for dagens tankesett. Forskjell mellom subjektiv og objektiv lykke er noe man finner igjen i filosofi og litteratur når en studerer lykken gjennom tidene. Et annet relevant moment fra lykkeforskningen er hvorvidt man faktisk kan enes om hva lykke er: Lykke som lystfølelse og intens glede eller lykke som det å være tilfreds med livet. Lykken er uansett ikke et reisemål.