Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Lykken er Travis

De er ikke all verden til musikere, Travis, men så lenge de har alle de fineste sangene og Skottlands gladeste mann som vokalist, spiller det mindre rolle.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lykken het Travis for 5500 nordmenn i Oslo Spektrum i går kveld. Det var Travis' største show så langt i karrieren, og takket vare et tonn med skotsk sjarm - ikke et tonn med utstyr - smeltet hele Spektrum.

På tross av at bandet bare har gitt ut tre plater, var konserten som en greatest hits-parade fra et band som har holdt på en halv mannsalder.

Fran og doldisene

Travis er noen skrale musikere. Der har de som mener at Travis er en gjeng parasitter på britpopens grav, helt rett. Gitarist Andy Dunlop , trommeslager Neil Primrose og bassist Dougie Payne er noen fryktelig ordinære musikere. Det er til dels oppsiktsvekkende lite de klarer å tilføre låtmaterialet til vokalist Fran Healy .

Gruppas gjennombruddsalbum, «The Invisible Band», er et veldig produsert album. Og en del av Nigel Godrichs detaljer faller ut i Spektrum, uten at de klarer å tilføre så mange andre kvaliteter. Travis består helt åpenbart av én begavelse og tre middelmådige doldiser.

Fran Healy har til gjengjeld laget årets mest komplette låt -album. Fran sier at han ikke hører på annen musikk enn den han selv lager, og det er kanskje noe av grunnen til at han tør å skrive sanger som er så opplagte, samtidig som han klarer å finne noe helt eget. Den rekka med låter fra «Invisible» som kom etter hverandre midtveis i konserten i går er som en Best of 2001, uansett artist: «Last Train», «Indefinitely», The Cage», «Follow the Light», «Side», «Flowers in the Window», «Safe», «The Humpty Dumpty Love Song»... jeg tror jeg svimer av!

Drømmer og sårbarhet

Fran Healy må være den mest sympatiske stjernen som har stått på scenen i Oslo Spektrums historie.

Han delte sine tanker med oss i går kveld. Noe litt teit, noe bare naivt, andre ting veldig fint.

Han snakket om drømmer og sårbarhet. Og det er drømmen og sårbarheten Travis' sanger har i seg. De er skrevet av en vanlig mann, for vanlige mennesker. I går formidlet med hjerte og hengivenhet.

Det er ikke noe spektakulært over en Travis-konsert. I form liknet gårsdagens seanse mest på en klubbkonsert i et litt for stort lokale. Men det tok vår venn Fran igjen med sin skotske gjestfrihet og sin hengivenhet til publikum. Selv en teknisk bommert løste han med sjarm. Og sangene, sangene. Det er bare et krav at vi får synge med på dem til sommeren igjen. Hørte dere det, Quart-ledelse?

SANGER MED SJARM: Fran Healy må være den mest sympatiske stjernen som har stått på scenen i Oslo spektrums historie, mener Dagbladets anmelder.
Hele Norges coronakart