EKSKLUSIVT:  En Chanel-veske er drømmen for mange, her på en gjest på motehusets show under Paris Fashion Week i januar. Foto: NTB Scanpix
EKSKLUSIVT: En Chanel-veske er drømmen for mange, her på en gjest på motehusets show under Paris Fashion Week i januar. Foto: NTB ScanpixVis mer

Lykken i en liten logo

La oss skylde på ungdommen.

Kommentar

Selv jobbet jeg deltid ved siden av skolen. Først kjøpte jeg en Sony sportswalkman, så en Levis 501. Det måtte «alle» ha.

Å spare til noe man ønsker seg er en essensiell del av det å lære seg verdien av ærlig arbeid, en dyd dypt forankret i oss nordmenn. Derfor er det ikke rart at vi reagerer når småjenter får skolevesker til titusener av kroner fra foreldrene sine - og tenåringsgutter har jakker verdt like mye. Hva slags verdier lærer de egentlig av det?

15 år er gått siden Naomi Klein skrev «No Logo», en sterk analyse av et samfunn oppslukt av merkevarer. Hun beskrev hvordan de store merkevarene ikke lenger selger en kvalitetsvare produsert i en berømt fabrikk i England. Den er for lengst nedlagt og erstattet med kontorer som selger legemliggjøringen av en idé: Varen blir en stjerne, en livsstil, en drøm. Produksjonen er delegert til underleverandører i lavkostland, der arbeidere jobber på slavekontrakter i brannfeller.

Klein skrev optimistisk om forbrukermakt og den globaliseringskritiske bevegelsen. Internasjonale merkevarer begynte å begrense bruken av barnearbeid, kravene om billig produksjon og overprisede merkevarer ble utfordret av kunnskapsrike og etisk bevisste forbrukere. Det er lett å bli desillusjonert når man leser boka igjen i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Louis Vuitton, Gucci og Hermes er bare noen av luksusmerkene som har fått egne butikker i Oslo de siste åra. Ikke på grunn av ungene, men de voksne. Kjøpekraften øker hver år og stadig flere av oss har råd til langt mer enn vi strengt talt trenger.

I enkelte miljøer er Christian Louboutin blitt mer vanlig enn Nike og billigsko helt uaktuelt. Jeg har selv nylig kjøpt latterlig dyre armaturer til badet, i nydelig, klassisk design av Arne Jacobsen. God smak og kvalitet er blitt verdier i seg selv.

Tenåringer flest er ikke innovative trendsettere, de er flokkdyr som aper etter det de ser rundt seg. Siden så mange har alt de trenger, blir vi voksne glade når de faktisk ønsker seg noe så dyrt at de må spare penger over lengre tid.

Når ungdomsgjengens uniform er Uggs og Parajumper, påvirker «snille» foreldre også hverdagen til dem som ikke har råd. Det er tøft å være den tenåringen. Og desto modigere å være den som står imot gruppepresset. Det tør bare den som vet at verdien av hva du sier er viktigere enn hvordan du ser ut, og at veska kan være like fin uten logo.

Bortskjemte drittunger er de selvsagt likevel, like opptatt av luksus som da Sokrates klaget over samme det for 2500 år siden. Han snakket ikke om skolevesker til groteske 10 000 kroner. Men så lenge foreldrene tror at lykken ligger i en liten logo, vil ungene hige etter det samme. Verdiene deres er nemlig som våre.