Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Lykken rundt halsen

Før skrev Henrik Langeland (30) bøker om Marcel Proust. Nå skriver han om media, kjendiser og sex. Gjett hva som selger.

Les svarene fra nettmøtet med Henrik Langeland - JEG ER SÅ jævlig fyllesyk.

Norges mest omtalte forfatter den siste uken står og virrer med mobiltelefonen i hånden. Det er dagen etter lanseringsfesten, hodet er tungt. Han venter på telefon fra Nordisk Film som vil lage film av boka hans. Langeland gruer seg litt. For han har allerede solgt rettighetene til produksjonsselskapet 4 1/2.

- Mot god betaling og en liten rolle i filmen, sier Langeland.

Men ingen kjipe telefonsamtaler i verden kan ta fra forfatterens gode humør.

- Man blir ikke nødvendigvis lykkelig av å lykkes. Men jeg er høyere enn Tryvann for tiden.Det er helt sykt. 2500 bøker gikk rett ut på fire dager. Hele førsteopplaget. Når man har jobbet så lenge med noe, er det greit å ikke bli glemt samme dag som bokanmeldelsene står.

«WONDERBOY» HANDLER OM en ung mediedirektør som midt i dot.com-tiden i 2000 får en dristig idé om å raide forlagene Gyldendal og Aschehoug. Men også om hans problemer på hjemmefronten og dragning mot pervertert sex. Som den dagen han fant seg selv frivillig bakbundet på en stol med bind for øynene.

«...to av kvinnene strammet nylonremmen rundt halsen hans, hardere og hardere, mens den tredje kvinnen satt på huk foran han, med ansiktet mellom lårene hans (...) han gispet etter luft mens det gradvis sortnet mer og mer, helt til han fikk en orgasme så voldsom at han hadde vært fullstendig omtåket lenge etterpå.»

Scarfing heter sexformen som har sin opprinnelse i den franske revolusjon. Franskmennene la merke til at mennene som ble hengt ikke bare fikk ereksjon, men også utløsning.

- Scarfingen må leses litt metaforisk. Det jeg prøver å vise er at Christian kveles av sin egen dot.com-griskhet. Pluss at det selvfølgelig er et jævlig bra romanteknisk grep for å holde på leseren.

Langeland smiler lurt.

- Man får visstnok en ekstrem orgasme, men jeg vil nok anbefale folk som vil prøve, at de gjør det sammen med noen. I USA dør det over 1000 mennesker av scarfing hvert år. Og det er minimumstallene, for de fleste hengninger blir jo tatt for å være selvmord.

Ryktene vil ha det til at det var slik INXS-stjernen Michael Hutchence med et belte rundt halsen endte sitt eget liv på Ritz Carlton Hotel i Sydney, 1997.

- Jeg følte det var ganske fjernt fra norske forhold, men her om dagen snakket jeg med en forhenværende mediadirektør på en fest. Han lente seg inntil meg og hvisket «Henrik, virkeligheten er råere enn fiksjonen», så kanskje har jeg truffet mer blink enn jeg aner, sier Langeland.

- Har du prøvd det selv?

Langeland mumler. Blir nesten alvorlig.

- Jeg vet noe om det, men jeg har ikke tenkt å utbrodere det i pressen.

DETTE ER LANGELANDS tredje utgivelse. Grunnlaget for boken kom da Langeland fikk en av de ettertraktede stillingene som management trainee hos Schibsted i 1998. Der ble han i to år. Skrev ut notatblokk etter notatblokk, sugde til seg atmosfæren fra dot.com-tidens næringsliv. Erfaringer nok til å skrive en bestselger.

Selv om de to foregående bøkene ikke var i nærheten av «Wonderboy»s kioskvelterkaliber, ble det i hvert fall mye oppstyr. Debutromanen «Requiem» var et litterært eksperiment, hvor historien var ny, men over 90 prosent av setningene var hentet fra Prousts bok «På sporet av den tapte tid». Såkalt litterær sampling. Da oppstyret hadde lagt seg, skrev han nok en bok om Proust, denne gang en monografi. Fra før har han gjort hovedfag på den franske forfatteren. Faktisk er «Wonderboy» finansiert av et doktorgradsstipend om, jepp, Marcel Proust.

- Jeg ble litt lei av Proust. Det var godt med en pause og veilederen viste stor forståelse.

Men de neste to årene skal Langeland likevel sitte på Blindern og gjøre ferdig doktorgraden sin. Før han igjen skal bli forfatter. Eller næringslivmann. Eller noe helt annet.

GIGOLOEN VICTOR JOHNSON, som romanfiguren Christian von der Hall mistenker for å ha et forhold til sin kone, dukker opp i «Wonderboy» med jevne mellomrom. Blant annet finner Christian et bilde av Johnson på nettsiden til et strippebyrå.

«Han hadde en imponerende fysikk(...)Det ville være umulig å kjenne ham igjen på gaten, med klær på. Uten derimot...»

FREDAG slår mobilnummeret som er oppgitt i romanen. Det ringer noen ganger. Og så:

- Dette er Geir Morks mobilsvar, vil du legge igjen en beskjed så skal jeg komme tilbake til deg.

Henrik Langeland humrer der han sitter og venter på taxi i veikanten på Blindern. Geir Mork er nemlig sjefen for Gyldendal. Det er han som gir ut Langelands bok.

- Han visste ingenting. Han sendte meg en sms etter midnatt 17.mai, om at han skulle saksøke meg for å ha ødelagt mobilnummeret hans, sier Langeland.

HØSTEN 2000 VAR Gyldendals nye redaksjonssjef ennå ikke ansatt. Henrik Langeland og noen forlagsredaktører mesker seg i god mat og vin på gourmetrestauranten ORO i Oslo på forlagets regning. Inn døra kommer Kjell Inge Røkke med med følge. På nabobordet sitter en både brisen og oppspilt Langeland. Da Røkke reiser seg for å gå på toalettet, følger han etter. Inne på herreavtredet er det kun ett pissoar.

- Det var ikke noen tvil om hvem som skulle først, han ga meg «blikket».

Den kvelden sjanglet ikke Langeland hjem, han sjanglet til kontoret, reiv av seg på overkroppen og kastet seg over tastaturet. Skrev 15 sider om det som hadde skjedd og sovnet lykkelig.

- Dagen etter så jeg over det jeg hadde skrevet, det hadde selvfølgelig ingenting i romanen å gjøre, men det var en morsom historie.

VI HOPPER UT av taxien og rusler inn på Gabler, et mye brukt lunsjsted i romanen. Langeland sukker, han har glemt to A4-sider med notater.

- Når man sjelden gang har muligheten til å si noe offentlig, så er det greit å ha noe å formidle. Men i dag er jeg for fyllesyk.

Henrik Langeland som kanskje kan høres i overkant selvsikker ut på trykk er i virkeligheten bare sjarmerende selvsikker. Han er ikke så lite wonderboy-materiale selv. Lykkelig samboer med Tiden-redaktør Tonje Vold, pappa til lille Telma på to og eier av første etasje på et trehus på Kampen i Oslo. Fra å være en som knapt var midt-på-treet kul i skolegården og tapte mot Thomas Alsgaard i langrennsporet, anses han nå som et talent innen både næringsliv, akademia og kulturlivet.

- Jeg har det aldri så gøy som når jeg skriver. Det blir nesten litt religiøst når flyten først kommer, da skriver jeg i bar overkropp så svetten renner. De øyeblikkene er det verdt å skrive for.

- Men den scarfingen...helt ærlig; har du prøvd?

- Det vil jeg ikke si noe om.

Det blir stille. I 30 sekunder. Langeland holder blikket.

- Nei. Sexlivet mitt får du aldri.

Les svarene fra nettmøtet med Henrik Langeland på dagbladet.no.

ETTERTRAKTET: Henrik Langeland (30) blir nedringt fra næringslivet som vil ha han til å lese fra boken sin. I går var han innleid til mediebyrået Zeniths årlige sommerlunsj på Madserud Gård.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media