«Lykkepiller» reduserer ikke selvmord

DET VERDENSOMSPENNENDE farmasøytiske firmaet GlaxoSmithKline AS (GSK) kommer ved sin adm. direktør, Åge Nærdal, i NRKs helsemagasin PULS, 28.02.05, og i Aftenposten, 07.03.02, med en rekke påstander om forholdet mellom selvmordsutviklingen i Norge og salget av den nye type antidepressiver (SSRI).

I Aftenposten gir GSK inntrykk av at (1) deres medisin med virkemidlet parotexin har redusert antallet selvmord i Norge med 25 prosent og spart mange hundre norske liv, (2) at «i USA er det dokumentert en klar sammenheng mellom økt bruk av lykkepiller og reduksjon i selvmordsraten», og (3) at «det er sannsynlig at det samme er tilfelle i Norge». Til PULS sier Nærdal (4) at GSKs medisin «har i en befolkning vist tydelig at selvmordsraten avtar.» Etter vår mening kan disse påstander ikke dokumenteres. Selv etter gjennomgang av 477 undersøkelser med over 40.000 pasienter konkluderer en internasjonal forskergruppe stadig at: «I lys av den utbredte foreskriving av SSRI og muligheten for at de kan øke risiko for selvmordsadferd blant noen, er det et påtrengende behov for videre forskning - I mellomtiden er det viktig at pasienter som begynner behandling med disse medisinene, så vel som deres omsorgspersoner, tas med på råd om de mulige bivirkningene, slik at de kan fatte informerte beslutninger og overvåkes skikkelig. (Gunnel m.fl. British Medical Journal, 19.02.05).

DIREKTØR NÆRDAL anfører at «Det er selvfølgelig trist hvis det er enkeltpersoner som tar selvmord p.g.a. et legemiddel, men hvis flertallet opplever den motsatte effekten, så er en nødt til å se dette i et folkehelseperspektiv. Hvis det er flere som sparer livet enn dem som mister livet, må en legge mer vekt på at liv spares.»

Nasjonalt folkehelseinstitutt har som oppgave å innta et folkehelseperspektiv. Folkehelseinstituttet bygger dette bl.a. på sine registerbaserte oversikter, her over både selvmordsutviklingen i Norge og medikamentsalget til apoteker i Norge. I tillegg følger vi den internasjonale utvikling i forskningen på området.

I Norge viser tallene ingen sammenheng mellom salg av SSRI og nedgang i selvmord: Nedgangen i selvmordstallene begynner i 1988 og fortsetter frem til midten av 1990-tallet. Da flater kurven ut. Det er ingen betydelig bruk av nye antidepressiver i Norge i denne perioden når selvmordstallene faller kraftigst. Paroxetin registreres på salgsstatistikken til Apotekene først i 1993, men salget er ubetydelig de par første år. Nedgangen i selvmord i Norge inntrer altså før de nye antidepressivene har noe betydelig salg i Norge. SSRI kan ikke være årsak til noe som skjedde før SSRI ble introdusert.

NÅR SSRI BEGYNNER å få en betydelig markedsandel i Norge, stanser nedgangen i selvmord opp. Skulle man benytte GSKs logikk, måtte man heller trekke den slutning at innføring av deres medisin var en årsak til at nedgangen i selvmord stoppet opp. Det er selvfølgelig like mye en kortslutning. Endringene i selvmordsutviklingen har ingen slik enkeltstående forklaring. Det vi kan utelukke er at «lykkepillen» fra GSK forklarer nedgangen i selvmord i Norge.

Introduksjonen av de nye antidepressivene i Norge kommer samtidig med at Handlingsplan mot selvmord 1994-1999 iverksettes. Vi kan ikke vite hva som hadde skjedd om de nye antidepressivene eller Handlingsplan mot selvmord ikke var blitt introdusert. Hadde vi da fått en ny økning i selvmord? Ut fra sammenligning med andre land, er dette usannsynlig. Oppmerksomheten rundt selvmordsstatistikken gjennom noen år og som ledet til Handlingsplanen, kan imidlertid i seg selv ha hatt innflytelse, slik vi ofte ser når helsetiltak iverksettes etter stor oppmerksomhet i befolkningen.

I NORGE ER selvmord ved skyting hyppigere enn ved forgiftning. Det er mest menn som tar livet av seg, og menn bruker skyting mer enn forgiftning. Selvmord ved skyting følger omtrent samme nedgang som selvmord ved fortgiftning. Men, nedgangen i selvmord ved skyting er større enn ved forgiftning - rundt 50 prosent fra 1988 til i dag. Det er ikke sannsynlig at nedgangen i selvmord ved skyting skyldes salg av nye antidepressiver, selv om det ikke kan utelukkes. Men, da må man forklare hvorfor det samtidig ble en økning i selvmord ved hengning. Mer rimelig er det å se nedgangen i selvmord ved skyting og ved forgiftning som uttrykk for samme tendens - en generell nedgang som startet lenge før SSRI fikk noen betydelig plass i det norske markedet.

Salget av paroxetin fra GSK, nådde toppen i 1996. Deretter falt det brått i 1997 og 1998, for så å synke jevnt frem til idag. Men, det var ingen økning i selvmord i samme periode. Det tyder på at det ikke er noen sammenheng mellom paroxetin og selvmordsutviklingen i Norge. Salget av nye antidepressiver økte dramatisk i perioden 1998 - 2003, men da lå selvmordsforekomsten flat. Også det tyder på at det ikke er noen sammenheng mellom de nye antidepressivene og selvmordsutviklingen i Norge.

KVINNER BRUKER mer antidepressiver enn menn. Kvinner bruker også selvmordsmetoden forgiftning hyppigere enn det menn gjør. Men, også selvmord ved forgiftning blant kvinner når toppen i 1988 for så å falle betydelig frem til de nye antidepressivene får en betydelig markedsandel i Norge. Ettersom salget av de nye antidepressivene øker, flater også nedgangen i forgiftningsselvmord blant kvinner ut. Altså tyder heller ikke denne sammenligningen på at de nye antidepressivene bidro til å redusere antall selvmord i Norge. Hvis det overhodet har hatt noen virkning, må det være til å stanse den positive utviklingen med reduksjon i antall selvmord. Men, også det er for enkelt.

Norske tall gir således ingen grunn til å fravike konklusjonene fra internasjonale undersøkelser. Det vi knapt vet noe om, er i hvilken grad de nye antidepressiva er involvert i selvmordsforsøk og i den bølge av selvpåførte skader blant unge, som kliniske miljøer for tiden rapporterer i Norge.

VI KONSTATERER at amerikanske forskere måtte trekke American Food and Drug Administration for retten for å få frigitt materialet som de nye antidepressivene ble godkjent på i USA. Først da fikk uavhengige forskere tilgang til de data som viste ingen forskjell i selvmord blant dem som brukte nye antidepressiver, gamle antidepressiver og placebo. Det har heller ikke vært lett for NRK å få frigitt grunnlaget for å få godkjent de nye antidepressivene i Norge slik at NRK sammen med uavhengige forskere kunne studere eventuelle sammenhenger mellom SSRI og selvmord i Norge. I Aftenposten beskylder GlaxoSmithKline-direktøren NRK for slett yrkesetikk. Skal dette inngi tillit, bør direktøren selv først bidra til åpenhet om den forskning han angivelig bygger på.