Lykkes Funcom med «Age of Conan»-utvidelsen?

Vi ser på «Rise of the Godslayer».

||| Endelig er jeg tilbake i Hyboria. Det er deilig å løpe rundt i de vakre omgivelsene med en tiger ved min side. Det mystiske Khitai er innhyllet i strid, og Østens dører er åpne for tusenvis av eventyrlystne.

Jeg blir like imponert over den deilig atmosfæren hver gang jeg spiller «Age of Conan». Spillet byr på fantastisk grafikk og en realisme jeg knapt har sett andre steder. Musikken er rett og slett en av de beste jeg har hørt i et dataspill, og både grafikk, realisme og musikk blir om mulig enda bedre i ekspansjonspakken «Rise of the Godslayer».

«Age of Conan» har alltid hatt mange styrker. Kampen er underholdende, nyskapende og utfordrende. Animasjonene er fantastiske og grafikken er fortsatt den beste jeg har sett i noe massivt onlinespill. «Age of Conan»s akilleshæl har likevel alltid vært manglende dybde.

Gått litt langt?Med tanke på alle de uhyre profesjonelle og vellagede elementene «Age of Conan» består av, er det nesten umulig å fatte at utvikler Funcom kunne gjøre en så dårlig jobb når det gjaldt å lage innhold og spillsystemer som skulle skape langvarig underholdning utover noen få uker.

Det er nettopp dette de forsøker å rette på med utgivelsen av Rise of the Godslayer. Så har de lykkes?

Det tror jeg de har. Jeg er likevel redd de kanskje har gått litt langt. Med spillsjef Craig Morrison i spissen har utviklingsteamet virkelig tatt i når de har laget denne ekspansjonspakken. I det de skal til å trekke bilen opp av grøfta så rykker de i noe voldsomt, og er muligens i fare for å sende doningen svevende over veien så den lander i grøfta på den andre siden.

Ikke småtterierDet er nemlig ikke småtterier du må overvinne for å smake på de søteste fruktene «Rise of the Godslayer» har å by på. Du må samle inn nær uendelige mengder «aaxp» (alternate advancement experience points, et nytt spillelement jeg forklarer senere) før du får de mest hjelpsomme nye evnene, dynger og lass av «faction»-poeng før du får mulighet til å prøve ekspansjonspakkens nye tiger eller ulv og du må hamstre haugevis av spesielle merker før du kan bytte dem inn og få det gjeveste nye utstyret.

Slik dybde er noe jeg har etterlyst hele veien, så vi får se om «Rise of the Godslayer» er vellaget og underholdende nok til at spillerne ikke har noe i mot at «grindingen» blir svært, svært langdryg.

Østen lokker«Rise of the Godslayer» gir oss den delen av verden Robert E. Howard kalte Khitai. Dette området er en blanding av Kina, Mongolia og Korea med mange fantastiske elementer godt blandet inn i suppa.

Selve ekspansjonspakken inneholder fem nye og store områder som spillerne kan boltre seg i. De er alle mye mer åpne enn de fleste av de gamle områdene, noe som gir spilleren mer frihet og flere muligheter. Når du skal lage deg en ny figur kan du også nå velge å tilhøre denne østlige rasen kalt Khitan.

Khitais bygninger, fra byenes palasser, landsbyenes hus og slettenes telt er alle laget med utrolig nøyaktighet og de er både vakre og realistiske. Landskapet, floraen, kulturen og musikken skaper en knallgod stemning som virkelig suger deg inn. Hvis du ikke har råd eller tid til å dra til Korea for å se på gamle hus, er ikke noen timer i «Rise of the Godslayer»s Khitai noen dårlig erstatning.

Krever samarbeidDet første området i Khitai er laget for spillere mellom erfaringsnivå 20-40, og for å komme dit må du legge ut på en lang karavanetur. Her kan du enten betale for reisen eller være vakt og overvinne en tilfeldig utfordring på veien. Disse prøvelsene er en morsom måte å oppleve nytt innhold på og kan gi gode erfaringspoeng. Området du kommer til har også mye interessant innhold og mange vil kanskje ta turen rett fra åpningsbyen Tortage til denne smakebiten av Khitai.

Rikets hovedområder er likevel laget for spillere som allerede har nådd øverste erfaringsnivå. Disse får leke seg på fire mangfoldige kart hvor haugevis av dødelige farer truer. De fleste fiendene i Khitai er nemlig ikke til å spøke med. De er veldig sterke og er spesialister på å treffe deg med såkalte kritiske angrep som gjør ekstra mye skade.

Det har vært vanskelig å teste «Rise of the Godslayer»s mange nye «dungeons» i betaen, men de virker så langt lovende og utfordrende. Det er i hvert fall klart at de krever mye samarbeid og kommer til å være vanskelige å overvinne. Det er også mange av dem på hvert område, noe som er et bra tegn for det har helt klart vært en mangel på gode «dungeons» i «Age of Conan» så langt.

Velg sideI Khitai må du også være klar for et fryktelig kaos og massevis av kontinuerlige konflikter mellom motstående grupperinger. Hver gruppe har sin egen fiende og du må hele tiden velge hvilke gruppe du ønsker å samarbeide med. Du kan trykt bli medlem av halvparten av gruppene, for de har alle kun en fiende, men det er likevel ikke lett å velge hvem du bør holde med.

Det er kanskje fristende å bli medlem i grupper som har en filosofi du liker eller virker kule, men du må også tenke på de langsiktige konsekvensene av dine valg. Hver gruppe byr nemlig på forskjellige belønninger. Noen av disse, som for eksempel at du kan få deg en ulv eller tiger som ridedyr eller kompanjong, er spektakulære og verdifulle.

Men det utstyret hver gruppe kan gi deg er også en viktig faktor når du avgjør hvem du vil tilhøre. Her kan en rask forumtur være svært hjelpsom, så du kan finne ut hvilke gruppe kan gi deg våpen som er gode for deg eller har den rustningen du aller mest ønsker.

Kule ridedyrDu stiger i gradene ved å gjøre oppdrag for gruppene, og det er kun når du har gjort enorme mengder slike oppdrag at du kan få deg de gjeveste belønningene. I mitt betaopphold fikk jeg heldigvis muligheten til å jukse meg frem slik at jeg ble svært så populær blant de gruppene jeg ønsket, noe som ellers ville ha påkrevd uhorvelig mange timer med «grinding» bak PC-en.

Det var slik jeg fikk en kjempekul tiger i belønning. Tigeren var først kun en liten tass, men etter flere oppdrag, hvor jeg lærte den å jakte, snike seg og rive fiender i fillebiter, ble den stor og sterk. Du kan også få med deg en ulv på samme måte ved å gjøre oppdrag for en annen gruppe.

Hvis du ønsker kan du ta treningen enda et skritt lengre å gjøre ulven eller tigeren til ditt ridedyr. Men for å gjøre dette må du bruke mange vanlige gullmynter i tillegg til å samle et stort antall merker (betalingsmiddel i Khitai). Hvis du tar dette skrittet kan ikke ulven eller tigeren hjelpe deg i kamp lengre, men kun brukes til å ri på.

Nye evner og masse dybde Samtidig som du «grinder» i vei og drømmer om en dag å ri på en ulv eller kjempe med en tiger ved din side, så trener du også opp de nye evnene spillet tilbyr deg. Disse er om mulig enda mer langtekkelige å trene opp.

Hvis du har nådd erfaringsnivå 80 kan du heldigvis også trene slike evner ved hjelp av tid — slik trenes evnene enten du spiller eller ikke, akkurat som i «Eve Online». Denne prosessen er likevel alt annet enn rask så du må belage deg på å ofre mange timer for å komme noen vei.

Disse nye evnene kalles «Alternate Advancement» og de er delt inn på flere forskjellige måter. Du kan skaffe deg poeng, som brukes på evnene, enten ved å delta i spiller-mot-spiller-konflikten eller ved å gjøre oppdrag og bekjempe vanlige fiender.

Alle mellom nivå 20 og 80 får «aaxp» for det meste de foretar seg, men innholdet i Rise of the Godslayer gir mest. Evnene er også delt inn slik at de gir bonuser som er hjelpsomme i forskjellige deler av spillet, og gir deg mange figurutviklingsmuligheter.

BegrensningerNoen av evnene er spesielt tilpasset din klasse, mens andre er felles for de forskjellige klassetypene og noen er felles for alle. I prinsippet kan du trene opp samtlige slike evner som er tilgjengelige for hver figur, men dette vil ta utrolig mye tid.

Noen av disse evnene har også enda en begrensning. Selv om mange av dem er fullstendig passive og gir deg en naturlig bonus som for eksempel flere livspoeng eller mer utholdenhet, så gir andre evner deg en såkalt «perk» eller «ability». Disse evnene må plasseres inn i en kolonne med seks ruter. Det er kun når de har blitt plassert der at bonusene eller egenskapene de gir blir aktivert. Slik kan du potensielt lære svært mange forskjellige nye evner, men kun bruke noen få av de mektigste av dem til enhver tid.

Her er det verdt å merke seg at dette er akkurat det samme prinsippet Funcoms kommende massive onlinespill «The Secret World» kommer til å operere med. Du kan lære så mye du vil, men kun bruke noen av godsakene. Ragnar Tørnquist sammenlignet spillmekanikken med den du finner i samlekortspill, hvor du kun kan ha med et bestemt antall kort i hver kortstokk. Dette er et fiffig poeng, men i realiteten er systemet en ganske slu måte å sikre at spillere kan forbedre sine figurer i det nær uendelige uten å bli noe særlig mektigere.

Bling blingSelv om strabasene er mange og lange lokker det også mange fine belønninger i «Rise of the Godslayer». Det har ikke vært lett å skaffe seg en oversikt over mye av ekspansjonspakkens nye utstyr, men de beste rustningene som grupperingene gir sine aller mest trofaste tjenere er virkelig fristende. De har noen veldig mektige egenskaper og er spesielt gode på å forminske skaden til fiendens kritiske angrep. Dette er svært viktig i Khitai, ettersom fiendene der er eksperter på slue triks.

Både ulven og tigeren virker også svært forlokkende, men etter å ha fått hjelp av en av dem i kamp kan jeg ikke si at den gjorde et veldig overbevisende inntrykk. Selv om min fullt utvokste tiger satte klørne i alle de fiendene jeg slåss mot, kunne jeg ikke se at de tok nevneverdig skade før jeg begynte å denge løs på dem selv.

Det er klart at spillere som får hjelp av slike dyr ikke kan bli alt for mektige, for da ville spillets balanse vært i trøbbel, men etter alle de lange strabasene en må gjennomgå for å få seg en slik følgesvenn hadde jeg forventet meg noe mer enn en fotogen pusekatt.

Litt mer tennerJeg synes også spillets nye evner lider av noen av de samme problemene som tigeren. Det nye evnetreet er tøft å utvikle, men det virker ikke som om effekten av de nye triksene du lærer er veldig stor.

Jeg har ikke spilt «Rise of the Godslayer» lenge nok til å komme med en fullstendig vurdering her, men selv etter å ha utviklet nesten alle de nye evnene (ved hjelp av gratispoeng gitt av en spill-leder) ble ikke rollefiguren min så mektig som jeg hadde trodd.

Den ble helt klart noe sterkere enn en person helt uten nye evner, men med tanke på hvor mye tid en må investere i en slik forbedring virker det hele litt tamt. Det er selvfølgelig litt tidlig å mene noe om hvor velbalanserte noen av «Rise of the Godslayer»s spillelementer virkelig er, men jeg kan ikke unngå å føle at flere av dem er mer kosmetiske enn slagkraftige. Jeg håper spesielt tigeren, ulven og noen av evnene får litt mer tenner i fremtiden i hvert fall.

Konklusjon«Rise of the Godslayer» byr på mye nytt innhold, fantastiske nye områder og haugevis av krevende utfordringer. Det er en særdeles vakker ekspansjonspakke, som viser uhyre realistiske omgivelser og østlige kulturer.

Det er likevel altfor tidlig å si om Rise of the Godslayer virkelig kan tilby den dybden «Age of Conan» fortsatt så sårt behøver.

Jeg vet ikke hvor mange av de nåværende spillerne, og de som kanskje lokkes til spillet via utvidelsespakken, som orker å «grinde» seg gjennom horder av fiender og oppdrag for å få seg belønninger som fortsatt virker litt tamme.

Hvis de fleste liker innholdet nok til å ville overvinne de mange og lange prøvelsene, så har Funcom sikret «Age of Conan»s overlevelse i mange år fremover med «Rise of the Godslayer». Hvis bakken derimot blir for lang og bratt for mange, må den jevnes ut og gjøres kortere.

For øyeblikket heller jeg mot å tro at det siste alternativet er det mest sannsynlige. Likevel, selv om jeg tror «Rise of the Godslayer» trenger flere slike justeringer er ekspansjonspakken et stort skritt i riktig retning for «Age of Conan».

«Age of Conan: Rise of the Godslayer» er i salg fra i dag, fysisk og digitalt. Pakken inneholder både originalspillet og utvidelsen. Denne artikkelen er levert av Gamer.no.