COER DE LION: Ariana Reines har hentet tittelen til sin best kjente diktsamling fra en fransk brie-ost. Boka er gjendiktet av Anna Kleiva og utgitt på norsk under samme tittel. Foto: Samlaget
COER DE LION: Ariana Reines har hentet tittelen til sin best kjente diktsamling fra en fransk brie-ost. Boka er gjendiktet av Anna Kleiva og utgitt på norsk under samme tittel. Foto: SamlagetVis mer

Lyrikere til Lillehammer med ost, true crime og skeiv country

Er amerikansk poesi inne i en gullalder?

Kommentar

USA og poesi er nøye knyttet sammen, fra Walt Whitman og Emily Dickinson til Allen Ginsberg og Anne Waldmann. Amerikanske poeter har en solid, historisk standing.

De seinere åra er lyrikk i Amerika også tett knyttet til rock-poesi, samtidig som diktsamlingen som fenomen har vært på vikende front. Nyere dikt blir ofte publisert i tidsskrifter, på blogger eller i andre mindre formelle sammenhenger.

Et eksempel er den fargerike Patricia Lockwood fra Texas, som i fjor besøkte Kapittel-festivalen i Stavanger. En eksentrisk, vittig og talentfull lyriker, kjent for sine twitter-dikt kalt «sext» og for prosadiktet «Rape Joke», som først ble publisert på en webside.

Lyrikken finner alltid nye veier, den lar seg ikke stanse. I morgen lanseres programmet for Norsk Litteraturfestival, med gledelige nyheter for den som er opptatt av moderne amerikansk poesi.

Ikke mindre enn tre amerikansk poeter kommer til å lese sine dikt i byen ved Mjøsa i slutten av mai, ikke minst takket være festivalens nye kunstneriske leder, Mathias R. Samuelsen, som har vært spesielt opptatt av denne siden av amerikansk litteratur.

Under et besøk i USA nylig sammen med sin poet-venn Rune F. Hjemås ble det, som Samuelsen uttrykker det, «soleklart for oss at poesi er viktigere enn noen gang der borte. Det handler i stor grad om at folk som før ville ha drevet med musikk eller performance i kunstfeltet, nå skriver i stedet».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Enkelte snakker om at amerikansk lyrikk er inne i en ny gullalder, og de tre som kommer til Norge, er blant de hyppig nevnte. Det dreier seg om Ariana Reines, Julian Talamantez Brolaski og CA Conrad. Det ligger i sjangerens natur at mange nå hører disse navnene for første gang.

Lyrikere blir ikke viden kjent på samme måte som krimforfattere. Det er lenge siden noen amerikansk lyriker ble nevnt i forhold til Nobelprisen. De siste som har vært på tale, John Ashbury og Robert Bly, er snart nitti. Så det er all grunn til å finne nye navn.

Ariana Reines er gjendiktet til norsk med sin best kjente bok, «Coer de Lion» (Samlaget), en frodig og tragisk kjærlighetshistorie, forsynt med et etterord og et intervju.

I fjor kom også Julian T. Brolaskis «Det virkelige og andre dikt» (Beijing Trondheim), oversatt av Leif Høghaug. Det meste er hentet fra boka «Advice for Lovers», som ifølge Mathias Samuelsens etterord «behandler død, kjærlighet og sex». Som han skriver: «Emner som er utømmelige størrelser i poetisk sammenheng. Men et språk som kan fange disse, i sin egen tid, er sjeldent

Brolaski er også en del av «skeiv country»-bevegelsen og kommer til å framføre låter i Hank Williams-stil.

CA Conrad blir sammenlignet med Allen Ginsberg på grunn av sin innflytelse og utstråling. Snart utgis en gjendiktning av hans «Book of Frank» (Auditur), utført av Gunnar Wærness.

Han kommer ikke bare med dikt, men med en film om hvordan han forsøker å finne ut hvorfor hans tidligere kjæreste ble funnet død på gata i sørstatsbyen begge vokste opp i, med hendene bundet i håndjern på ryggen. Altså true crime; med poetiske vibrasjoner.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook