Lyrikernes dødsdans

En kald februarmorgen i 1963 bestemte lyrikeren Sylvia Plath seg for å dø. Hun stappet håndklær i dørsprekken til rommet der hennes to barn sov, og satte fram brød og melk til dem før hun knelte foran ovnen i kjøkken og skrudde på gassen.

Året før hadde mannen, lyrikeren Ted Hughes, forlatt henne for en annen kvinne. Sylvia Plath brukt tida etterpå til å skrive mange av sine sterkeste og mest intense dikt. Dikt fulle av anklager mot ektemannen.

Da Sylvia Plath døde, var hun en lite kjent, men lovende lyriker og romanforfatter. Da de etterlatte diktene ble offentliggjort, vokste hennes ry raskt. «Dying/Is an art, like anything else./I do it exceptionally well,» skrev hun.

  • I 35 år har Ted Hughes nektet å snakke om ekteskapet eller gi sin versjon av hva som hendte. I mellomtida har hans egen anerkjennelse som lyriker vokst - i 1984 ble han Storbritannias Poet laureate, en ære sammenliknbar med å få Grotten som æresbolig i Norge. Nå har han endelig brutt stillheten med diktsamlingen «Birthday Letters», 88 dikt om hans forhold til Sylvia Plath.
  • Hughes arvet rettighetene til hennes etterlatte dikt og dagbøker, og han anklages også for ikke å ville utgi diktene med de sterkeste anklagene mot ham selv, for å ha ventet i 20 år med å utgi hennes dagbøker, for å ha sensurert dem - og for å ha brent den siste. Selv forsvarte han handlingen med at han ville «spare hennes barn fra noensinne å måtte lese den».
  • For tragediene rundt Ted Hughes sluttet ikke med Plath. Fem år etter Sylvia Plaths selvmord, tok Hughes' nye kone livet av seg, også hun med gass. Hun tok deres to år gamle datter med seg i døden. De siste årene har Hughes bodd tilbaketrukket sammen med sin tredje kone. Han gir ikke intervjuer.

Ted Hughes selvvalgte stillhet har vært omstridt. Han er blitt anklaget for å være ansvarlig for Plaths selvmord, han har opplevd å få sine lyrikkopplesninger avbrutt av demonstranter som har ropt «morder». Mange føler han forlot Sylvia Plath da hun trengte ham mest.

I sine nye dikt beskriver han Plath som en kvinne besatt av sitt forholdet til faren, en autoritær professor som døde da Sylvia var åtte år. Han gir et bilde av en kvinne med en sterk dødsdrift, en drift som var der lenge før han kom inn i hennes liv. Han skildrer sin hjelpeløshet og sin manglende evne til å redde henne. Diktene er både lyrikk, egenterapi, selvbiografi og et endelig forsvarskrift fra en mann anklaget som få andre.