PROTESTERER: En av dagens nestorer innen norsk lyrikk, Inger Elisabeth Hansen, mener at vurderingsutvalget for innkjøp av norsk lyrikk er på feil spor i sine vurderinger. Foto: NTB Scanpix
PROTESTERER: En av dagens nestorer innen norsk lyrikk, Inger Elisabeth Hansen, mener at vurderingsutvalget for innkjøp av norsk lyrikk er på feil spor i sine vurderinger. Foto: NTB ScanpixVis mer

Lyrikkekspert mener Kulturrådet nuller viktige diktsamlinger

Full kollisjon mellom vurderingsutvalget og de store forlagene.

Kommentar

«Jeg ble flau, men mest sint,» sier lyrikeren Vilde Heggem til Halden Arbeiderblad. Hennes diktsamling «Kjolen» kom i fjor på Oktober Forlag. I denne uka kunne Klassekampen fortelle at hun er en av sju lyrikere på etablerte forlag som har fått sin diktsamling underkjent av det såkalte «vurderingsutvalget for norsk skjønnlitteratur». Det betyr kort og nådeløst at hennes bok ikke kommer inn under statens innkjøpsordning for skjønnlitteratur.

Dermed kjøpes ikke inn 773 eksemplarer av boka, som deretter blir spredd til norske biblioteker. Forlaget må bære tapet dette innebærer, dersom man har regnet med å bli godkjent. Forfatteren får selvsagt beholde sitt forskudd. Det verste er nok opplevelsen av en form for skam. «Å bli nullet» er et brutalt begrep. Det brukes selvsagt ikke i statuttene. Der snakker man heller om å bli «avvist». Likevel er det medieskapte begrepet «nullet» ganske presist. Man kan fort komme til å føle seg verdiløs.

I fjor på denne tida kunne undertegnede på denne kommentarplassen fortelle at to av våre mest anerkjente lyrikere, Jan Jakob Tønseth og Annabelle Despard, hadde fått sine dikt underkjent. Begge utgir bøker på Cappelen Damm. Det var vanskelig å forstå at såpass etablerte poeter skulle underlegges en slags offentlig gransking. Saken utløste en krass debatt. Blant de mange som gikk sterkt i rette med Kulturrådet, var dagens nestor innen norsk lyrikk, Jan Erik Vold.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et vurderingsutvalg av denne typen er ikke nøytralt. De beslutningene som tas, må oppfattes som signaler. De som sitter i utvalget, har stor makt, som de kan forvalte godt eller dårlig. Dagens utvalg består av Arve Kleiva, Kristoffer Berntsen, Silje Solheim Karlsen og Kristin Berget. Ifølge Klassekampen har det vært en sterk økning de siste to åra av diktsamlinger på etablerte forlag som er blitt avvist. Sju samlinger er underkjent i 2015 og sju i 2016. De foregående åra har det tilsvarende antallet svingt mellom to og fire. Samtidig ble ankemuligheten fjernet i 2015. Den bør straks gjeninnføres.

Saken kan ikke leses som annet enn et tillitsbrudd mellom Kulturrådet og de etablerte forlagene, som antas å ha et litterært apparat som sikrer hver utgivelse. Innkjøpsordningen ble i sin tid innført nettopp for at forlagene skulle kunne ta sjanser og utgi lyrikksamlinger som bryter nytt språklig land. Hva som er godt og dårlig er ikke alltid åpenbart før lenge etter at det er utgitt. Den nulletendensen som er under utvikling, kan føre til at forlagene våger mindre av frykt for å tape penger.

En av våre mest innsiktsfulle lyrikere, Inger Elisabeth Hansen, har rykket hardt ut mot årets nullinger. Hennes poeng er at «selve underskogen» blir rammet. Den blir altså sett på som ugress, ikke spirer til noe friskt. Det er fristende å sitere Harald Sverdrup, «Løvetannens bønn»: «La de små barn komme til meg, for de vet ikke hva ugress er.»