«Lyrikken havner lenger og lenger bak i butikklokalene»

Er lyrikken på vei ut av offentligheten?

(Dagbladet.no): «Vi ser oss nødt til å takke nei til å utgi dette, og årsaken er at vi ikke makter å mobilisere nok tro på at vi virkelig kan skape entusiasme i salg- og markedsføringsapparatet. Vi utgir forsvinnende få diktsamlinger, dessverre, nåløyet blir trangere og trangere etter hvert som lyrikken havner lenger og lenger bak i butikklokalene. Dette er en trist utvikling, men en sannhet dessverre.»

Sitatet er hentet fra et refusjonsbrev til en håpefull poet, og viser kanskje at lyrikken er på vei til å bli fordrevet fra både forlagene og bokhandlene?

Marginalisert

- Bokhandlerne tar inn færre diktsamlinger, kanskje bare ett eksemplar. Hvis den blir solgt, er det ikke sikkert de tar sjansen på å supplere. Lyrikk er blitt en sjanger som nesten bare forfattere leser. Noen sier den er vanskelig å forstå, men det er andre ting i livet, i hverdagen, som er vanskeligere å forstå enn lyrikken, sier den profilerte poeten Nils-Øivind Haagensen til Dagbladet.

På mandag uttrykte også Lars Amund Vaage (52) skepsis til diktsamlingens status, etter at romanforfatteren har utgitt sin første diktsamling:

- Den nye bokbransjeavtalen var et slag i trynet for lyrikken. Bokhandlene behøver ikke lenger å ta inn diktsamlinger. Det er surt å skrive en god diktsamling som aldri når hyllene, sier Vaage.

Gjemmes bort

- Det er blitt vanskeligere å utgi lyrikk på grunn av kommerisaliseringen av bransjen, sier Geir Gulliksen, forfatter og forlagsredaktør i Oktober. Han er enig med Vaage:

PRISVINNENDE POET: Nils-Øivind Haagensen mener det skrives mindre om lyrikk. Og at sjangeren er på vei mot marginalisering. Foto: LARS EIVIND BONES
PRISVINNENDE POET: Nils-Øivind Haagensen mener det skrives mindre om lyrikk. Og at sjangeren er på vei mot marginalisering. Foto: LARS EIVIND BONES Vis mer

- Vi kan ikke forvente at diktsamlinger skal selge bra, men noen ganger gjør de det. Jeg opplever oftere og oftere at jeg ikke finner diktsamlinger i bokhandelen, og jeg er ganske god til å orientere meg. Det er fare for at de ikke er der, eller de er gjemt helt bort.

Gulliksen mener tanken fra Kulturrådet om å kjøpe inn færre diktsamlinger til bibliotekene tyder på kommersialisme, og håper forlagene vil fortsette å ta ansvar for diktene.

- Lyrikken har betydning for det språklige nivået langt inn i prosaistenes rekker. Gode prosaister leser poesi. Hvis store forlag er så dumme at de skyver poesien fra seg, er det de store forlagene det går utover og ikke poesien.

- Vi driver butikk

- Nåløyet er trangt og det er trangere for lyrikerne. Jeg får av og til følelsen av at vi gir ut lyrikksamlinger for forsvinnende få kjøpere, sier Mia Bull-Gundersen, redaktør i Aschehoug.

Hun mener det er bedre grobunn for romaner enn lyrikk i norsk litteratur, og tøffere å debutere med lyrikk enn med en roman. - Det er innkjøpsordningen som gjør at vi kan gi ut lyrikk, for vi driver butikk også. Ta en titt i bokhandelen. Du ser hvilke stabler som ligger der. Lyrikken får ikke framtredende plass i kjedebutikkene, og bokhandlene må gjøre noe for lyrikken.

Bull-Gundersen mener også mediene bør ta ansvaret for at lyrikere får oppmerksomhet.

- Lyrikk er en nødvendig sjanger, mener hun.

«Lyrikken havner lenger og lenger bak i butikklokalene»

- En ikke-hendelse

Nils-Øivind Haagensen er selv journalist (i Klassekampen, journ.anm.), og mener også å se at avisene skriver mindre om lyrikk (les også: Diktet forsvinner fra Dagbladet).

- Det er frustrerende å være poet i den kommersielle skyggen av krimforfatterne, for selvfølgelig vil poetene ha annerkjennelse og oppmerksomhet, sier Haagensen. Han mener det er for galt når avisene eksempelvis anmelder diktsamlinger i minimale samleheat - for å spare plass.

Haagensen mener nysgjerrigheten og interessen for lyrikken er borte.

- Det er en holdning blant folk flest at poesien er ubetydelig. På 50- og 60-tallet lette man hos poetene for å finne svar. I dag er poeten en litt gal, men grei fyr. Utgivelsen av en norsk diktsamling er en ikke-hendelse. Det kan være poesiens skyld, offentlighetens eller samfunnets skyld. Jeg vet ikke.

- Stemmer ikke

- Vaage har rett. Bransjevatalen ført til at færre bokhandlere tar imot alt, og det går ut over lyrikken. Diktsamlinger har beskjedne salgstall i utgangspunktet, og det merkes fort når det blir enda færre, mener Margit Walsø, forlagssjef i Samlaget.

Hun mener man nå ser et faresignal.

- Det blir vanskeligere å gi ut lyrikk. Der har kulturrådet har et ansvar, for det blir desto viktigere at spredningen til bibliotekene skjer gjennom dem. Sjangeren er veldig livskraftig, det er et sted for utforsking, sier Walsø, som tror forlag som tenker langsiktig ikke vil slutte å gi ut lyrikk.

Forlagsdirektør Anders Heger i Cappelen tror ikke det er reelt at satses mindre på lyrikk i Norge.

- Forslaget fra kulturrådet er veldig dårlig og det er ingen grunn til å tro det blir realisert. Lyrikk vil aldri bli inntektsbringende, med unntak av noen ganske få, men det lønner seg i et større bilde, for utviklingen av forfatterskap og det litterære feltet, sier Heger.

Han tror det leses mye lyrikk, selv om det ikke kjøpes.

- Avisenes oppmerksomhet er svært viktig. Hvis det er korrekt at lyrikken anmeldes i mindre grad, så er det alvorlig.

- Vi har alltid solgt lite lyrikk, det er ikke noe nytt. Men det vil få katastrofale virkninger hvis de kødder med innkjøpsordningen, sier Heger, som innrømmer at innkjøpsordningen er den primære kanalen for innkjøp av norsk lyrikk.

Fra lyrikk til roman

Forlagsdirektør Einar Ibenholt i Gyldendal mener det er sterk konkurranse om oppmerksomheten.

- Det er ingen spøk å nå fram i offentligheten i Norge i 2006. Lyrikken er ikke like tematiserende som prosaen, og det kan være vanskelig å lage god journalistikk av lyrikk, mener han.

Som Heger tror han ikke forlagene vil utgi mindre lyrikk.

- Lyrikken har en klar og tydelig posisjon. Mange forfattere fødes i lyrikken, det vet forlagene. Men der lyrikken tidligere var foretrukket som debutsjanger, får Gyldendal flere romanmanus nå, sier Ibenholt.

Han mener likevel forlaget tar lyrikken på alvor.

- Vi gir ut mange ting som ikke blir solgt, det gjør vi fordi vi har lenger perspektiv på ting.

- Må snu på det

- Jeg kan føle meg bekymret for poesiens stilling i det offentlige rom, men jeg blir aldri bekymret for poesien, sier Helge Torvund.

Han er poet, lyrikkanmelder i Dagbladet og i tillegg skrivelærer i nettforumet Diktkammeret.

- Hvis kulturrådet gjennomfører tanken om å halvere innkjøpet av lyrikk, vil forlagene satse mindre på lyrikk. Det er vanskelig å argumentere for at lyrikken skal leve hvis man tar utgangspunkt i inntjening og lesertall, men vi må snu på det. For noen mennesker betyr lyrikken enormt mye.

En annen type skrivelyst

I likhet med Lars Amund Vaage har også Gaute Heivoll gått fra å skrive romaner og noveller, til å utgi «Kjærlighetsdikt på bunnen av elva» denne høsten.

- Jeg begynte med å skrive dikt, og gikk siden over til prosa. Så var det noen år da jeg ikke skrev dikt i det hele tatt. Nå har det gått andre veien igjen, sier Heivoll.

Han har ikke fått merkbart mindre oppmerksomhet for diktsamlingen enn for den forrige boka, som var en roman. Diktsamlingen ble til på kort tid.

- Det føles bra fordi det gir meg nok et litterært bein å stå på. Det er ting man bedre kan uttrykke gjennom dikt enn i prosa. Det er en annen måte å tenke på, man tenker litt mer med blyantspissen enn med hele hånden, og dette gir rom for en annen type spontan skrivelyst, i hvert fall for meg. Slik kan de to sjangerne påvirke og stimulere hverandre, mener forfatteren.

FRA ROMAN TIL DIKT: Gaute Heivoll mener romansjangeren har godt av at forfatterne også skriver dikt.
LIVSKRAFTIG SJANGER: - Det blir vanskeligere å gi ut lyrikk, men forlag som tenker langsiktig vil ikke slutte å gi ut sjangeren, mener Margit Walsø i Samlaget.
GALSKAP: Lars Amund Vaage mener det er galskap å utgi diktsamlinger hvis du kan utgi romaner. Fordi lyrikken ikke får oppmerksomhet.
TENKER BUTIKK: Mia Bull-Gundersen innrømmer at det er vanskeligere å selge en lyriker.
MENER DE TAR LYRIKKEN SERIØST: Einar Ibenholt i Gyldendal.
IKKE ENIG: Anders Heger i Cappelen mener ikke lyrikken er i skvis.