Lyrisk begivenhet

En begivenhet i norsk poesi.

BOK: Det er 15 år siden Paal-Helge Haugen ga ut sin forrige diktsamling. Derfor kan forlaget med rette kalle det en begivenhet når Haugen nå er aktuell med samlingen «Kvartett 2008». Det er da også en særdeles omfattende og original utgivelse; bestående av fire bøker, samlet i en emballasje av stiv plast.

Bøkene heter henholdsvis «Dantes oske», «Gs bok», «Passasje» og «Visum», alle foreligger i ulike farger og format. Det gir ikke bare utgivelsen en lekker design (signert Terje Langeggen), det gir også en fornemmelse av hver boks særegenhet.

Dialoger

Det er fire, til dels like og til dels ulike, bøker vi har med å gjøre i denne utgivelsen. «Gs bok» er den første boka og har en enkel komposisjon: På hver venstreside er det plassert et utvalgt Bibel-sitat, på hver høyreside et dikt som står mot sitatet. Denne oppbygningen deler også bok to, «Dantes oske». Her er det plassert et sitat fra Dante Alighieris «Den guddommelige komedie» på hver venstreside, mot et dikt på hver høyreside. Ofte står diktet helt åpenlyst i dialog med sitatet det står mot, for eksempel i «Dantes oske» hvor sitatet på side 18 lyder: «and I fell as a dead body fell». Første linje i diktet på neste side lyder: «Det er ein kropp som fell». Andre ganger kan det være et ord som blir en gjentatt (for eksempel høst eller honning) eller en mer tematisk forbindelse, som i «Gs bok», hvor sitatet lyder: «Kva er eg, tenaren din, at du vender deg til ein daud hund som meg?». I diktet heter det: «dette er for han som ikkje vart nemnt (…) han som tagde / han som teier / han som framleis ventar».

Nokså like

«Passasje» og «Visum», henholdsvis bok tre og bok fire, er til forskjell fra de to første bøkene, delt inn i nummererte avdelinger. De er også friere i både form og oppsett enn de to første bøkene, særlig gjelder det Visum. Her inkluderes både ulike typografier, runeskrift, internettsøk og tekst til fotografier, noe som tilsynelatende gjør boka mer sprikende og eksperimentell. Passasje er den eneste av de fire bøkene som har en undertittel («ei draumebok») og framstår, i motsetning til de øvrige bøkene, som et eneste langt dikt.

Likevel oppfatter jeg de fire bøkene som forholdsvis like, språklig, motivisk og tematisk. Ulike former av insisteringer er for eksempel en av de språklige vendingene som går igjen i de fire bøkene, ofte i form av: Det(te) er. I «Gs bok» heter det for eksempel: «Dette er ei røyst i gatene.» I Dantes oske heter det «Dette er kveldens formål.» I Passasje: «Dette er timen der portane opnar seg». I Visum: «Dette er ein sein dag, ei slette.»

Isolert menneske

Insisteringen uttrykker en konstatering om at slik er det, men også om at nettopp dette finnes: Dette er en stemme i gatene, dette er en sein dag, en slette. Slike insisteringer korresponderer med Paal-Helge Haugen som eksistenspoet. Det er de isolerte menneskene i den store verden vi møter i Kvartett 2008. Det er det lille mennesket i møte med vær, vind og natur, i møte med liv og død, i lys og i mørke, i tale og i fortielse. Ofte figurerer de i en anonym tilværelse, et eller annet sted, uten navn: «Til knes i skumring / og låge tåkestryk / over myrlandet / der han freistar ta seg fram / bortanfor kompasset».

Også skriften er vesentlig i de fire bøkene. Ikke bare dialogen med de litterære skriftene og Internett, som setter diktene i forbindelse med både historien og verdensveven. Også den materielle skriften, det skrivende og det metapoetiske, får sin plass, slik det heter i Visum: «sette saman alfabetet / sette det i drift».

Samtidig finnes det tydelige bevegelser mot samfunnet. I «Dantes oske» finnes det for eksempel et dikt som kommenterer 9-11, i «Passasje» et dikt som skildrer rettergang i forbindelse med folkemord, i «Visum» et dikt om en bosnisk flyktning som ankommer Norge. Jeg liker bevegelsene mellom skrift, natur, isolasjon og samfunn, som får diktene til å pendle i flere retninger, mot historien, mot samtida, mot evighet, mot øyeblikk.

Men finnes det en overordnet struktur mellom de fire bøkene, en bevegelse bøkene imellom? Jeg sitter igjen med en viss følelse om at det er mulig å lese «Kvartett 2008» som en reise fra livet («Gs bok») til døden og «Dantes oske» som slutter med ordene: «Dei er førebudde på overfarten».

Sentrallyrikk

Et annet ord for overfart er jo passasje, som bok tre heter, hvor vi befinner oss i en slags drømmetilstand (i en ferd mot paradiset?), hvor man dels svever og ser ned på jorden: «Langt der nede, på eit eller anna kontinent». I bok fire har man tilsynelatende fått innpass, fått visum eller fått livet tilbake: «Før han sovner inn / stiller han klokka / på gjenoppstandelsen».

Diktene i disse fire bøkene passer i det store og hele inn i en sentrallyrisk tradisjon. Innpakningen er til gjengjeld ny, og jeg har stor sans for dristigheten og ambisjonen Paal-Helge Haugen viser med årets utgivelse. Jeg har ingen problemer med å gå med på at Kvartett 2008 er en begivenhet i norsk poesi.