LANDSMØTETALE: Partileder Audun Lysbakken fikk blomster og applaus etter sin tale under SVs landsmøte på Gardermoen.
Foto: Tore Meek / NTB scanpix
LANDSMØTETALE: Partileder Audun Lysbakken fikk blomster og applaus etter sin tale under SVs landsmøte på Gardermoen. Foto: Tore Meek / NTB scanpixVis mer

Lysbakkens politiske skjema

Audun Lysbakken vil ta SV tilbake til framtida. Kampen mot ulikhet - venstresidens historiske mantra - skal være den magnetiske pol for alle politikkområder. Det dekker ikke over de arr på sjelen partiet har når det gjelder krig og fred, skriver John O. Egeland.

Kommentar

SV-leder Audun Lysbakken er ikke blant politikkens artigkarer. Han er som regel alvorlig, insisterende og omstendelig. Det finnes målinger som viser at han scorer dårlig på kommunikasjonen med velgerne. På SVs landsmøte har Lysbakken kvesset klørne og gjort budskapet tydeligere. Under sin tale fredag formiddag var partilederen både bitende ironisk, nesten lyrisk i noen partier og humoren satt løst. Man kunne merke at erfaring og motgang har modnet selvtilliten, og gjort Lysbakken til en mer effektiv politiker.

«Nå kjenner jeg igjen partiet mitt», sa SV-veteranen Stein Ørnhøi (82) etter partilederens tale. Det samme mente nok mange i salen. For Lysbakken hadde bygd talen rundt venstresidens klassiske dyder, mål og fiendebilder. Høyre og Frp fikk så flosshatten passet, mens det var rødmende soloppgang over likhet og solidaritet. Talen hadde en tydelig indre logikk, men også prioriteringer og utelatelser som er viktige å fange opp.

Lysbakken vil gå til valg med et skjema der kampen mot ulikhet er den styrende fellesnevneren. Sentrale reformområder er økt barnetrygd (kostnad godt over sju milliarder), en nasjonal norm som sikrer flere lærere i klasserommene og avskaffelse av profitt i private barnehager. På miljøområdet prioriteres et absolutt vern av Lofoten, Vesterålen og Senja. Det gir partiet en klar sosial profil, men skyver miljøpolitikken mer i bakgrunnen og utenriks- og sikkerhetspolitikken helt ut i kulissene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SV har en innebygd konflikt mellom det som litt sjablongmessig kan kalles realister og idealister. Det kommer særlig til syne i håndteringen av spørsmål som gjelder atomvåpen, NATO, forholdet til USA og innretningen på norsk forsvar. I sak er ikke alltid avstandene så store. Det finnes neppe mange partimedlemmer som er mot å forby atomvåpen eller gjøre Norge mer uavhengig av NATO og USA.

I maktpolitikkens verden skaper dette likevel alvorlig, intern splittelse. Prisen for å delta i den rødgrønne regjeringen var bl.a. at SV ble medansvarlig for krigen i Afghanistan og den norske bombingen i Libya. Nå er dilemmaet igjen akutt: Hvor langt skal SV strekke seg for å delta i en ny regjering med Jonas Gahr Støres NATO-parti? Hvor stort må SV være for å ha tilstrekkelig med politiske muskler?

På SVs landsmøte foreligger det fem forslag som går inn for at valgprogrammet skal prioritere forbud mot atomvåpen og si nei til at Norge deltar i utbyggingen av USAs rakettskjold. I debatten fredag kveld ble det reist kraftige krav om at de foreslåtte fire hovedpunktene i valgmanifestet må utvides med et femte som tar inn atomvåpen og rakettskjold. Dette liker partiledelsen dårlig. Den vil ha størst mulig handlefrihet i disse spørsmålene hvis det blir regjeringsforhandlinger etter valget i høst. De såkalte realistene vet at SVs mulighet til å stille ultimatum i utenriks- og forsvarspolitikken er svært begrenset.

Så langt har det ikke kommet til noen direkte eller uvennlig konfrontasjon på landsmøtet i denne saken, men det er tydelig at partiledelsen tar atomopposisjonen på alvor. Den er opptatt av å ha med seg partiorganisasjonen og vise at den har en mindre cæsarisk lederstil enn Erik Solheim og Kristin Halvorsen. Da programkomiteens leder Snorre Valen oppsummerte debatten i går kveld, advarte han mot å utvide SVs kravliste med et nytt punkt. Men han lukket ingen dører bak seg, og spørsmålet må derfor betegnes som åpent fram til avstemningen på søndag.

Arr på sjelen - også de politiske - lønner det seg å behandle med varsomhet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook