Lyse netter

NOEN HAR SAGT om Aslaug Låstad Lygres dikt «Vi skal ikkje sova» at det er typisk norsk. Det er liksom et slags forbudsdikt, bygd opp som et av De ti bud. Det samme gjelder Einar Skjæråsens «Du ska itte trø i graset». Men begge dikt har på tross av sitt preg av restriksjoner og plikt et mildt pust. Skjæråsen mener at gresset ikke skal trampes til døde. Og Låstad Lygres dikt har jo et innhold som ikke er til å misforstå:

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,Ho er for ljos til det -  Då skal vi vandra isaman uteunder dei lauvtunge tre. Då skal vi vandra isaman uteder blomar i graset står.Vi skal ikkje sova bort sumarnattasom krusar med dogg vårt hår. Vi skal ikkje sova frå høysåteangenog grashoppespelet i engmen vandra i lag under bleikblåe himlentil fuglane lyfter veng.-   Og kjenna at vi er i slekt med jorda,med vinden og kvite sky,og vita at vi skal vera isamanlike til morgongry.

ÅSLAUG LÅSTAD LYGRE (1910-1966) fra Lindås utenfor Bergen er et navn som er noe nær umulig å lære utenat. Hele sitt korte liv jobbet hun på kontor i Bergen. Hun døde tidlig av tuberkulose. Nå utgir Norsk Bokreidingslag «Dikt i samling» i samme serie som Olav Nygards «Dikt i samling», som blir anmeldt på side 32 i dagens avis. Låstad Lygre debuterte i 1943 med «No blømer alle rosene». Deretter kom «Eld av steinar» (1948), «Den einsame roaren» (1952), «Rit di rune» (1957), «Fest i september» (1960) og «Primulakveld» (1964).Men det er dette ene diktet som er hennes greatest hit. Det er blitt sunget igjen og igjen av profesjonelle og amatører, til Geirr Tveitts milde melodi. En sang om å gå helt opp i naturen, men også ei vise som er dypt eggende, sanselig og erotisk.

«PÅ MEIR ENN ein måte var Aslaug Låstad Lygre ein pioner», skriver Johannes Gjerdåker i etterordet til boka. For det første var hun en av få kvinner på Vestlandet som ga ut poesi, for det andre brukte hun vestlandsnaturen til å skildre allmenne, etiske, religiøse og eksistensielle temaer. Hør bare på siste vers i «Den einsame roaren». Det stemner ein einsam roarkvar einaste kveldføre det skipet der du er medunder dei svarte fjell.