Lysende om kjærlighet

En eldre kvinne ser seg tilbake og minnes de avgjørende åra av sitt liv: Per Petterson har skapt en vakker kjærlighetshistorie. Så stille og vakkert fortalt er den nye romanen til Per Petterson, at leseren bør gi den sin fulle oppmerksomhet og en god porsjon av sin tid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

«Til Sibir» er et jenteportrett, et tidsfragment, en kjærlighetshistorie, og byr på noen av de fineste språklige passasjer og bilder jeg har lest på lenge. Petterson tegner et bilde av den kvinnelige jeg-personen - født i 1926 i en liten by på Nord-Jylland - ved å skildre ulike stadier av hennes tidlige liv: Fra hun er sju år til hun er treogtjue. Romanen følger stort sett en kronologisk tidslinje, men det hender at linjen brytes. Fortelleren er en eldre kvinne som ser seg tilbake, som minnes de avgjørende åra i sitt liv, som ser sammenhenger, som kan reflektere over hendelser som kom til å prege henne.

At det dreier seg om minner, og ikke umiddelbare opplevelser, gir romanen et skjær av tilbakeholdenhet og vemod. I ungdomsåra kan alle livets øyeblikk synes like viktige og sterke, men etter som tida går er det bare noen få øyeblikk som står igjen med samme intensitet. For den navnløse jeg-fortelleren er det først og fremst kjærligheten til broren Jesper, øyeblikkene sammen med ham, som betyr noe.

Hengiven

Petterson har valgt å skildre en kvinne som er sterk, trist, impulsiv og stolt. Hun hengir seg sjelden, og mennene hun møter i sitt voksenliv, forakter hun nærmest. I kontrast til disse ansiktsløse og tilfeldige møtene framstår broren som fullkommen, som fortellerens andre halvdel. I beskrivelsene av ham forandrer språket seg, det er ikke lenger knapt eller nøkternt, men hengivent, ømt, lengtende og nært: «Jeg husker Jespers arm rundt skulderen, husker den fortsatt i dag om jeg bare lukker øynene enda jeg har fylt seksti år, og han har vært død i mer enn halve mitt liv.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer