Lyset og ordene

Kanskje mer enn noen annen tradisjonell kunstform er teateret i rivende utvikling. Eller kanskje det er riktigere å si at det er hjemsøkt av den nye teknologien som gjør sitt inntog i samfunnet forøvrig. Hvordan denne utfordringen møtes, kan vise seg å bety «to be or not to be» for det fenomen vi kjenner som teater.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Du har sikkert merket det, f.eks. under fotball-VM. Om det gis et sekunds pause i det audiovisuelle bombardementet er det å anse som ren regi-glipp. Scorings-repetisjonene serveres på et summende teppe tekno-musakk. Øyeblikket må ikke mistes, og ingen av oss unnes et øyeblikk å miste. For da kommer det noen andre og river oss ut av grepet til dem som står bak denne sikkert imponerende TV-regien.

At denne estetikken er vel etablert også i teateret er kanskje mindre påaktet. Det kan henge sammen med at de eldre blant publikum (40+?) ikke rekker å oppfatte hva som skjer, mens de yngre rett og slett er av den oppfatning at det er slik det skal være. TV er den fremste premissleverandør på alle andre livs- og samfunnsområder. Hvorfor skal man da besvære seg over at teaterets estetikk skyves ut av fjernsynets? Eller man kan spørre stikk motsatt: Hvorfor er det så underlig taust i feltet mellom den rene teateranmeldelse og medienes personorienterte skuespiller-journalistikk?

Et eksempel på dette: I dagene 9. til 13. mai ble det i Oslo avholdt nordisk teaterteknisk treff (Nott -98) med ca 1700 påmeldte deltagere fra de nordiske land samt Baltikum. Mer enn hundre kurs og seminarer om alt fra psykoakustikk til oppdekking av borgerskapets festbord sto på programmet. Presse og media forøvrig glimret stort sett med sitt fravær. Noe av ansvaret får arrangørene, som forøvrig fortjener all ros, ta på egen kappe. Men arrangementet var jo ikke hemmelig heller! Den pressen som ellers iler til hver gang en kjempende middelmådighet fra de skrå bredder vil fortelle hva han eller katten hans spiste i går, holdt seg langt vekk når fagfolk fra alle teaterets fagområder og nivåer diskuterte ovenstående og beslektede problemer. Det dreier seg i verste fall om teaterets være eller ikke være.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer