Lyset!

The Darkness er rock'n'roll på sitt aller beste: uhøytidelige, rølpa og jævlig underholdende!

KONSERT: De engelske kometrockerne The Darkness har på imponerende vis skapt et utrolig engasjement hos musikkelskere. Du er enten veldig for eller veldig mot deres uhøytidelige hurrarock; en slags folkelig gladrock med halvparten glamfjolleri blandet med en annen halvpart småpusete og melodiøs åttitallsheavys med tilhørende herlig falsettvokal. Resultatet er en fantastisk underholdende miks som får frem de sureste geipene blant de mer seriøse rockerne, mens alle andre gjør som det The Darkness sjøl: har det jævlig gøy med selvironisk og - dette glemmer mange - fantastisk bra lagd rock'n'roll, som tross alt ikke vil annet enn å underholde.

Alle ville ha det

Og det klarte de til gagns i et stappfullt Rockefeller - forøvrig fylt av opp et ekstremt variert publikum; alt fra hippe teenyboppers til garva rockere lot seg rive med.

The Darkness sier selv at de ikke gir konserter, men i stedet lever et show. Og denne forbilledlige innstillingen innfris så til de grader av de fire hårete herrene fra England. Alle de fete låtene fra skiva (altså: hele skiva) ble spilt. Vokalist Justin hoppet, han byttet trange trikoter, og han sang så falsettfrikende fantastiske som bare han kan. Og alle elsket det inderlig. Publikum sang med, de fyrte opp lightere før låtene, og var så befriende fans, at alt vil ble en nedtur etter dette.

Vår tids viktigste

The Darkness er en blanding av satire og seriøsitet, og i mine øyne er det er den eneste måten å bli tatt på alvor hvis skal du leke et fullblods rock'n'rollband anno 2004. Det er heldigvis ikke noe trendy surmuling al a Radiohead her i gården, nei. Og nettopp derfor er The Darkness vår tids viktigste og beste rockeband.