Lyspærenes sjel

EU skal totalforby lyspærer fordi de bruker for mye strøm. I mellomtiden varmer en 60W lyspære for 60W. For et kaldt land som Norge er de 60W et lite bidrag til å holde temperaturen inne i huset om vinteren. EU krever at halogenlamper skal settes inn, lamper som bruker mindre strøm, men som ikke varmer i det hele tatt. Da må de termostatstyrte panelovnene varme opp ekstra for å erstatte de 60W som forsvant med lyspæren. Det vil si at vi bruker like mye energi med eller uten lyspærer. Likevel setter man inn massive forbud! Ja: «Stopp han, han har en lyspære med seg!»

Gigantene forurenser mer, men et individ som sitter i en stue og leser med sin lyspære, han kan vi ta knekken på! En lyspære, slik som fyrstikker og levende lys, gløder med en intensitet som er behagelig for øye og sinn. En tar med behag fram en bok og setter seg i sofakroken, og slår på lyspæren. Huslige stuer opplyses om kvelden, folk kobler av fra dagens larm og stress, og de praktiske byrder glemmes i lys av pærens glød. Soverom opplyses gult og varmt.

Dagen etter kaller den stressede verden, man står opp og raser til kontoret: På toget er det halogenlamper som forstyrrer synets hvilende posisjon på det landskap man kjører gjennom. På jobb blir man igjen møtt av halogenlamper i trappegangene, for så omsider å bli halogenbelyst resten av arbeidsdagen, fra en stor halogendisk over hodet.

Halogenlamper brukes i offentlige bygg nettopp fordi de er laget for uendelig forbruk! Lyspærene derimot, slås av. Mennesket selvmodererer seg, ved å slå av noe han har slått på, og han tar det ikke for gitt.

Hvilke verdier bunner egentlig avgjørelsen EU sannsynligvis vil påtvinge Norge? Sett fra en filosisk vinkel er det et overtramp mot individets rett til å koble av fra konsumsamfunnet, effektivitetessamfunnet og produktivitetssamfunnet. I mellomtiden overser de store «viterne» som sitter der med sine «korrekte» beregninger at lyspæren varmer for 60W, samtidig som den lyser for 60W; varme og lys samtidig.