REGJERINGENS KLIMAMANN: Den ferske klima- og miljøministeren Ola Elvestuen (helt til høyre) har tidligere omtalt oljeselskapenes skattevilkår som stedet for å sette på bremsen, men henviser nå til Klimarisikoutvalget sitt arbeid.

Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
REGJERINGENS KLIMAMANN: Den ferske klima- og miljøministeren Ola Elvestuen (helt til høyre) har tidligere omtalt oljeselskapenes skattevilkår som stedet for å sette på bremsen, men henviser nå til Klimarisikoutvalget sitt arbeid. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Oljepolitikken:

Lyspunkter i oljemørket

Dagbladet mener: Vern av sårbare områder og krav til synliggjøring av klimarisiko redder ikke regjeringens oljepolitikk.

Meninger

Legger du sammen fargene til de tre partiene som utgjør den utvidede Solberg-regjeringen, får du fargen petroleumsblå. Den dype, blågrønne fargen har de siste åra blitt svært tidsriktig, innen alt fra klær til interiør. Det samme kan dessverre ikke sies om klimaprofilen på den utvidete regjeringens olje- og gasspolitikk.

Klassikerne er selvsagt på plass. Lofoten, Vesterålen og Senja og Jan Mayen, iskanten, Skagerak og Mørefeltene vernes de også de neste fire åra, og kvoteplikt og CO₂-avgift skal fortsatt være hovedvirkemidlene i klimapolitikken på sokkelen.

Vern av de sårbare områdene er Venstres klareste seier, og det fortjener også honnør. Gjennomslag her er viktig og ingen selvfølge. Men dette er likevel ikke nok i 2018.

Klimadebatten har beveget seg med sjumilssteg de siste fem åra. Erkjennelsen av at verden har et stadig krympende karbonbudsjett og at norsk oljeproduksjon bidrar til klimagassutslipp, også utenfor våre grenser, er stigende. Det samme er erkjennelsen av at staten tar uforholdsmessig stor finansiell risiko på sokkelen på grunn av måten oljeskattesystemet er utformet på.

Dette tar ikke regjeringsplattformen innover seg. Den slår istedenfor fast at regjeringen vil «videreføre en stabil, langsiktig petroleumspolitikk» og fortsette dagens praksis med jevnlige konsesjonsrunder. Vurdering av skattesystemet, det klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen tidligere har omtalt som stedet for å sette bremsen på, er på sin side ikke nevnt.

Når Elvestuen konfronteres med dette, peker han på regjeringens klimarisikoutvalg. Men i mandatet står det at utvalget ikke har som oppgave å foreslå «endringer i petroleumsskattesystemet eller i norsk petroleumspolitikk».

I beste fall kan utvalget peke på et behov for en revurdering av petroleumspolitikken. Et behov ministeren allerede mener er der. Eventuelle endringer i skattesystemet vil på sin side ligge mange år fram i tid.

Samtidig er det likevel i forbindelse med klimarisikoutvalget at den viktigste justeringen av petroleumspolitikken bebudet i regjeringsplattformen finner sted. Regjeringen lover å «følge opp innstillingen fra klimarisikoutvalget og stille krav til at selskapene synliggjør klimarisiko i sine utbyggingsplaner».

Bedre lønnsomhetsvurderinger, hvor klimarisikoen utgjør en sentral del, vil være et viktig ledd i å gjøre oljepolitikken bedre egnet for en framtid hvor risikoen for overinvesteringer, «stranded assets» og et stramt karbonbudsjett er overhengende. Det er et lyspunkt i en ellers oljemørk petroleumspolitikk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook