KAN BLI OPPSAGT: Einar Gelius' bok «Sex i Bibelen» har et utdatert manneblikk på kvinner. Flere enn feminister bør rope et varsko, mener kronikkforfatteren.

Foto: Agnete Brun
KAN BLI OPPSAGT: Einar Gelius' bok «Sex i Bibelen» har et utdatert manneblikk på kvinner. Flere enn feminister bør rope et varsko, mener kronikkforfatteren. Foto: Agnete BrunVis mer

Lyst og sårbarhet

GELIUS-SAKEN: Er seksualiteten som er bestemt av mannens blikk og lyst den vi skal oppdra våre barn til å søke?

DEBATTEN OM Einar Gelius bør ikke handle om Gelius, men om hva slags etikk kirken har for utfoldelse av seksualitet. Seksualiteten er på sitt beste når den gir sjanse til å holde sammen lyst og sårbarhet. Sex og lyst skal åpne for Den andre — og være åpen for den andres sårbarhet. Da kan man også bygge relasjoner, og intensivere lyst på måter som gjør at både Den andre og en selv kan være sårbare uten å bli såret. Det er denne positive sammenhengen mellom lyst og sårbarhet som forsvinner dersom en glemmer de etiske aspektene i den saken som nå verserer. Den blir også glemt når premissene for samtalen utelukkende settes av mannens lyst og mannens blikk på kvinner.

EN LYST som bare søker seg selv ødelegger relasjoner og sårer andre. Og det er her Gelius? bok ikke bare virker naiv, men er direkte farlig. Vi har for tiden stor oppmerksomhet på overgrep både i kirken og ellers i samfunnet. De må kunne omtales og påtales uten at noen av den grunn skal kalles moralister. Når en bok om sex i Bibelen på en gang både fremmer et utdatert manneblikk på kvinner og samtidig ikke engang anerkjenner at de kan finnes elementer i den bibelske tradisjonen som kan være viktige for å fremme en positiv sammenheng mellom lyst og sårbarhet, da går det galt, og da bør flere enn feminister rope et varsko. I verste fall vil det en slik bok kunne undergrave mye av det arbeid kirken nå gjør for overgrepsofre og mot overgrep.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FOR HVOR blir det av hensynet til dem som er blitt krenket, dersom lysten skal fremstilles slik på mannens premisser og utelukkende ut fra den lystige mannens blikk? Kirken har et ansvar for å gi stemme til dem som opplever å få sin sårbarhet krenket fordi andre søker sin egen lyst alene — og ikke relasjoner som bygges og ivaretas i ansvarlighet for andre. Bibeltekstene som Gelius bruker, gir ikke noe grunnlag for å utfolde et moralsk perspektiv som tar dette alvorlig. Når bibeltekster som handler om overgrep og seksualitet utelukkende på mannens betingelser blir et springbrett for billige poenger om det utdaterte i kirkens tradisjonelle undervisning og veiledning og i stedet gir dekning for en lystutfoldelse der den andres sårbarhet gjøres usynlig, stilles den andre parten i slike krenkelser i skyggen.

SAMTIDIG MÅ Kirken også spørre: er den form for seksualitet som bare er bestemt av mannens blikk og mannens lyst, den vi skal oppdra våre barn til å søke og utfolde? Er pornografi og trekantsex noe som skal bli del av kirkens budskap om seksualitetens positive sider gjennom undervisning og veiledning. De færrreste vil nok mene det. De som støtter Gelius «opplysningsanliggende» overfor tradisjonell kirkelig seksualmoral bør spørre seg hva som skjer i det øyeblikk dette regnes som «ok».

I realiteten vil en kirke som ikke tar oppgjør med uansvarlig seksualmoral — inklusive en seksualmoral der barna forsvinner inn i skyggen av en lyst som er blind for sårbarhet — selv være moralsk uansvarlig. En seksuell utfoldelse som setter de gode relasjonene som barn trenger til side, er et nytt eksempel på at lyst som ikke har blikk for den andre, kan bli ødeleggende både på kort og lang sikt for det gode liv.

TIL SIST et profesjonsetisk poeng: Kirken er sannsynligvis den eneste institusjonen der man kan bruke sin profesjonelle plattform for å fremme private synspunkter og meninger på den måten som er skjedd i forbindelse med lanseringen av Gelius? bok. Men profesjonalitet handler også om etikk. Det handler om at man representerer noe annet enn seg selv, og om at man skal og kan skape trygghet og åpne for den som er sårbar, uten å hele tiden skulle bringe seg selv på banen.

Det skjer mye viktig refleksjon om profesjonsetikk i både kirke og samfunn som er oppmerksom på dette. Men denne refleksjonen er fraværende i Gelius? bok og i lanseringshendelsene. Slik boken og markedsføringen er konstruert, vil det hele tiden i stedet komme til å handle om ham selv, i den suksessrike kombinasjonen prest + sex. Hans profesjonelle ansvar og hans profesjonalitet kommer helt i bakgrunnen. Dessverre gjør det igjen at de som er blitt såret og kan bli såret av en slik måte å omtale overgrep og seksuell utfoldelse på, igjen blir glemt.

Det er mange muligheter for å avspore debatten nå. Den etiske dimensjonen bør likevel ikke forsvinne.