Lystens metafor fra vital nestor

«Han er en brønngraver i det menneskelige legeme. Motivet vrir seg plutselig som en harpunert hval.»

Med slike malende vendinger beskrev René Char de siste bildene av Pablo Picasso, men franskmannens formuleringer fra 1973 kunne nesten vært brukt om de nye arbeidene fra Olav Mosebekk, som fyller 90 år, og som denne helga åpner utstilling i Galleri Bellman.

  • Når jeg understreker «nesten», så skyldes det at synet av Mosebekks malerier framkaller metaforer som går entydig i det lystfylte og ikke smerteridde leiet. Hans erotiske høysang klinger med lekende rytmer, som når maleren med sirkusartistens frihet kobler ut gravitasjonen i sine kåte kroppers sprell på lerretet. Mens Picasso ofte bruker sin mannsling og alter ego som kikker til andres utfoldelser, lar Mosebekk den lille mann bevare både sin brennende lyst og erotiske evne. Der blikket hos den aldrende andalusierens aktører tvinger fram refleksjoner over det seksuelle livets flo og ebbe, slipper nordmannen drømmen om den evige driften fri fra slike spørrende øyne.
  • Mosebekk har som Picasso funnet uuttømmelig næring ved å utforske alle egner i kroppens landskap, men også naturen spiller med i lystfylt harmoni. Også nordboeren følte tidlig dragning mot middelhavskulturen, men mytenes mørke Minotaurus steg aldri opp til menneskenes hverdag på jord og hav. Picassos landskap for paradisisk lyst var et scenisk arrangert Arkadia, formet i dialog med forgjengere fra Poussin til Manet. I Mosebekks erotiske Eden synes naturen å være gjennomstrømmet av samme lyst som menneskene, hvor løvverket favner, stammene strekkes, blader åpner seg og stengler står som spente buer.
  • Selv om maleren aldri kommer opp mot mestertegneren Mosebekk, så er han også en formal problemløser innenfor penselmediet. I hans aldrende overskudd fins ikke bare et umiddelbart slående hva , men bak behandlingen av summariske strøk ligger også et formalt betinget hvorfor . Denne dobbelte motivasjonen drev Picasso og driver Mosebekk til mer enn ren produksjon. Derfor ligger det nok mer i en tittel som «Prøvekjøring», enn en ny variasjon på samleiets rike register. Her er Mosebekk - som sin store spanske forgjenger - også en billedmessig «brønngraver i det menneskelige legeme».

harald.flor@dagbladet.no

90-ÅRSJUBILANT: Mosebekks kunstneriske kilde minner om overfloden hos Picasso.

Foto: TOM MARTINSEN