Lystløgneren

Han har bløffet en hel nasjon til å tro at han er riksklyse. Men for dem som kjenner Christer Falck (31), er han bare en litt snill musikkfantast som elsker å ljuge. Eller?

DET ER LIKE GREITT Å ADVARE med en gang: Magasinet kan ikke gå god for at noe av det som blir sagt i denne reportasjen er sant. Så lenge historiene er gode, synes Christer Falck (31) at sannhetsgehalten er underordnet. Derfor går det heller ikke an å få noe hjelp av de to andre medsammensvorne i platebutikken hans - Benni's - som ligger bortgjemt på Aker Brygge: Både kollega Christer Hansen (34) og pappa Per Falck (59) smiler bare lurt hver gang en ny historie bobler ut av den ustoppelige munnen.

- Vi gjør det på følgende måte. Når jeg sier «æresord», så er det sant. Når jeg sier «det lover jeg», så kan det være både sant og ljug. Greitt?, spør Christer og holder fram handa.

Planen var god: Å få til en avtale om at han i dette intervjuet ikke skulle ljuge og kødde. At vi skulle snakke om musikk og hvorfor miljøet i platebutikken Benni's likner mistenkelig på Nick Hornbys «High Fidelity». Boka - og filmen - som handler om musikkfantasten Rob Fleming (34) og livet i platebutikken Championship Vinyl. Der hverdagen dreier seg om musikk, de tre nerdene Rob, Dick og Barry, og det å skrive Topp 5-lister over det meste her i livet.

Det går bra de første fem minuttene. Uoppfordret går Christer F. og Christer H. i gang med sine Topp 5-lister over mandag-morgen-sanger. Etter femten sekunder er Christer F. ferdig med sin. Christer H. bruker lengre tid, men det er bare fordi han både må betjene kunder, ta telefonene og snakke om fotball. Samtidig.

- DERE KLARER ALDRI å gjennomskue ham, humrer pappa Per, og drar fram støvsugeren fra bakrommet. Det er mandag morra. Det Christer F. og Christer H. kaller meningsfull musikk, surrer i bakgrunnen i en platebutikk som er kjemisk fri for VG-lista, P4-slagere og den store fienden - trance. Helt siden sønnen startet platebutikken på Aker Brygge, har Per jobbet gratis som vaktmester og hatt hovedansvaret for støvsugingen mellom cd-hyllene. Han drar opp et bilde av sin egen Christer og en baby med navn Max.

- Se så nydelig sønnen hans er, sier Per tilforlatelig. Ganske snart viser det seg at dette riktignok er familien Falcks første barnebarn, men Christer er definitivt ikke faren.

- Selv om jeg hele tida trodde at Christer skulle bli førstemann ut, sier bestefar Per nesten unnskyldende.

- Jeg vet ikke hvem Christer har all ljuginga si ifra. Men han har aldri ljugd for meg, sier Per.

- Ha-ha. Bare naive foreldre kan si noe slikt. Men for å si det slik: Jeg har ikke tro på løgndetektortester. For en som har ljugd så mye i livet som meg, er de lette å lure, sier Christer.

- Hva er egentlig poenget med all den ljuginga di?

- Når jeg er sammen med folk som oppriktig er interessert i å bli kjent med meg, forteller jeg sannheten. Men journalister som intervjuer meg, er ikke interessert i det. Dere vil bare ha en historie som selger. Og gjengir sjelden ting vi snakker om riktig. Derfor ljuger jeg.

- Klarer du selv å holde oversikten over hva som er ljug og hva som er sant?

- Det er ikke så nøye, er det vel?

CHRISTER FALCK LIKER å framstille seg selv som en krysning mellom Jesus og Satan.

- Vi tre har mye til felles. Både Jesus og Satan prøvde å lede folk. Jeg ser på meg selv som en slags forkynner - i musikkens navn. Mens Jesus var ren, var Satan skitten. Jeg er en fin blanding. Siden Jesus nok hadde digga Aqua dersom han hadde levd i dag, ville Satan heller ha hørt på min mer avanserte, svarte musikk, sier Christer.

Faenskapen lyser ut av øynene idet han overivrig kommer med forslag til hvordan han vil bli avbildet i Magasinet. Kollega, nabo og navnebror Christer H. himler med øynene for sikkert tjuende gang i løpet av intervjuet. Selv om han fikk 50000 kroner av Robinsonpremien til sin navnebror Christer F. for å reise på ferie til Brasil, begynner han å bli mektig lei av Robinson-effekten.

- Platesalget har nok økt med rundt 30 prosent etter at jeg ble med i Robinsonekspedisjonen. Jeg utnytter det for hva det er verdt, for i morgen kan det være slutt. Men Christer misliker sterkt alle de nye kundene som strømmer inn i butikken, sier Christer F.

- De er ikke nok musikkinteresserte, og da har de ingenting her i butikken å gjøre, parerer Christer H. Hovedfienden er de som spør etter trance. Så kommer de som skal ha noe så tradisjonelt som VG-lista. Eller annen mainstream popmusikk. De kan risikere å bli kasta ut, dersom Christer og Christer har en god dag...

- Jeg kunne aldri blitt bestevenn med en person som liker slikt meningsløst søppel som de store musikkkjedene spyr ut. Vi vil være en motvekt mot det meningsløse, sier Christer F. I fem år har de to Christerne jobbet sammen. Bare en gang har de kranglet. Selv om Christer F. liker å provosere.

- Liker? Jeg er avhengig av det. Jeg må ha noen å krangle med, ellers kjeder jeg meg, sier han og viser stolt fram et av sine beste våpen mot folk og kunder han ikke liker.

- Se på meg nå, roper han overivrig, og sender plutselig en lang, tynn stråle spytt ut over butikkgulvet. Den går i en høy bue før den treffer teppet. Like etter følger en enda lengre stråle. Et barnslig, bredt smil møter våre vantro øyner.

- Jeg har trent opp spyttkjertelen min, skjønner dere. Slik at jeg kan spytte folk lett midt i ansiktet uten at de skjønner at jeg driter dem ut. De tror bare jeg pratespytter eller sikler litt ivrig, hehe.

BEGGE CHRISTERNE LER RÅTT, og skriver nye lister. Tredje mann på laget, Frode, får ikke være med i denne reportasjen fordi han ifølge de to andre har for mye fri. Å herse med Frode, drite ut kunder de ikke liker, er bare en av hobbyene de deler. Men sjefshobbyen er likevel musikk.

- Vi er som gutta i «High Fidelity», bare enda mer nerdete.

Mellom fnisete tenåringsjenter som har kommet for å se Christer F., keitete musikkspørsmål, noen kjendiser og mye venner som stikker innom i platebutikken, gjør Christer H. et ærlig forsøk på å arbeide.

- Han er egentlig den mest ondskapsfulle av oss. Han ville vunnet Robinson på «walkover», hvisker Christer F., mens han prøver å komme på de fem frekkeste musikkundeepisodene i butikken.

- Du har den gangen jeg kledde meg naken foran en blind kunde. Eller den om da jeg ikke orka ekspedere en annen blind kunde, noe som resulterte i at han velta flere platestativ, he-he...

- Christer, gidder du å hjelpe den kunden, eller må jeg gjøre alt selv i denne butikken, avbryter Christer H.

- Ja da, ja da... Christer røyker, skjønner dere, så hjernen hans funker ikke så godt lenger, sier Christer F.

Selv er han totalt fanatisk når det gjelder røyk. Ikke drikker han alkohol heller, sier han. Og ikke danser han. Ikke spiser han noe før klokka 17.00. Jobbe gjør han 10 timer hver dag. I tillegg til å trakassere kunder og folk han ikke liker. Og utnytte faren sin som gratis arbeidskraft. Men samboer har han hatt de siste to årene.

- Stakkars dama di!

- Det har jeg også ofte tenkt. Hun er forresten en fantastisk dame. Har den beste statistrollen i Hotel Cæsar: «Skal det være en Tia Maria on the rocks», er hennes replikk. Er det ikke en sinnssykt bra replikk? Hun har altså heva den serien, selv om jeg aldri ser på såpeserier. Men jeg vil altså ikke snakke om privatlivet mitt. Jeg vil bare snakke om musikk, sier Christer.

DEN MEDIESKAPTE CHRISTER har ingen rot i virkeligheten, sier venner og familie som kjenner ham.

- Jeg er veldig stolt av ham, sier pappa Per Falck, men innrømmer at riksklysestempelet har vært hardt å svelge.

- Verken jeg eller hans mor syns det var noe særlig å ha en sønn som «riksklyse». Men vi vet hva han står for, og han har ryggrad nok til å takle det, sier Per idet vi har fått ham for oss selv i et hjørne av butikken. Han slår motvillig av støvsugeren for å svare på spørsmål.

- For oss er Christer bare veldig snill og omtenksom. Alt det andre er bare et skuespill, sier han.

Det er etter slike påstander man forventer rå latter fra de andre i lokalet. Men ingen sier et ord.

- Snill er vel kanskje å dra det litt langt?

- Nei. En dag da jeg kom på jobb, hadde Christer på seg en flott T-skjorte. «Fin skjorte,» kommenterte jeg. Umiddelbart dro han den over hodet og ble stående med bar overkropp mens han ga den til meg.

Sier altså pappa Per, og ramser opp sin Topp 5-liste over sønnens egenskaper:

1. Snill. 2. Ærlig. 3. Hjelpsom. 4. Til å stole på. 5. Omtenksom

Fra andre enden av butikken følger en mistenksom Christer F. med på oss to nede i hjørnet. Han fekter noe voldsomt med armene mens han roper:

- Husk nå på at det er to ting du ikke får lov å snakke om, pappa, advarer han:

- Ingen grine- eller MBD-historier fra barndommen. Og du veit hva som skjer, pappa, hvis du sier for mye positivt om meg. Da mister du jobben og må finne deg en annen butikk å støvsuge.lillian.vambheim@dagbladet.no

«Sier du flere positive ting om meg nå, pappa, får du finne deg et annet sted å støvsuge»

HELDIG: - Jeg føler meg priviligert over at Magasinet gidder å bruke spalteplass på meg. Jeg er jo bare en vanlig platearbeider. Derfor må jeg bare nyte det så lenge jeg kan. I morgen kan det være slutt, sier Christer Falck.