Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

KOMMENTARER

Leieboligmarkedet:

Lytt til aktivistene, Erna

Regjeringen kan fikse utleiemarkedet.

MÅ LEIE: Om lag en av fem nordmenn leier boligen sin. De fleste av disse bor i leiligheter eller bofellesskap. Illustrasjonsfoto: Nina Hansen
MÅ LEIE: Om lag en av fem nordmenn leier boligen sin. De fleste av disse bor i leiligheter eller bofellesskap. Illustrasjonsfoto: Nina Hansen Vis mer
Kommentar

INTERN KOMMENTAR: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Søndag skrev Civita-leder Kristin Clemet i Aftenposten om hvordan markedsøkonomien ikke må forkastes, men forbedres. Et fritt og velfungerende marked er ikke et deregulert marked, men et marked som er regulert smart og godt.

Hun hadde neppe Instagram-kontoen «Min Drittleilighet» i tankene. Men det var likevel dit mine tanker gikk da jeg leste Høyre-ideologen Clemet skrive om behovet for å regulere markeder smart.

Denne våren og sommeren har kontoen vist hvordan boligmarkedet for dem som leier bolig ofte er. Mugg, støv, knuste ruter og andre uverdige forhold på den ene siden, uproffe utleiere, høye priser og «hooke-reguleringer» på den andre.

Aktivistene bak, som også har siden «Reduser husleia» på Facebook, nærmer seg 13 tusen følgere på Instagram, og har klart å skape et viktig vindu inn til hva som foregår i utleiemarkedet.

Tilstandene på leiemarkedet er til å klø seg i hodet av. Norge er et av verdens rikeste land, og vi er heller ikke redde for å bruke pengene vi har på bolig. Både politikere og befolkningen har lagt ære i at vi skal bo godt.

Likevel er utleiemarkedet en gjentakende verkebyll. Landet rundt er det mangel på kommunale boliger. Studentboligene er og kommer til å fortsette å være et tilbud til en liten andel av studentene. Diskriminering av etniske minoriteter og andre grupper i det åpne markedet er et problem like gammelt som markedet selv.

Og så er det alle drittleilighetene, da.

PRISENE ØKER: Boligmarkedet har en kraftig vekst i juni forteller Henning Lauridsen, adm. dir. i Eiendom Norge. Video: NTB Scanpix Vis mer

Den påfallende årsaken til at leiemarkedet ikke fungerer godt nok er det skjeve maktforholdet som oppstår. På den ene siden sitter utleier, som er ressurssterk, kjenner reglene godt og har en trygg og god tilværelse, også selv om leia skulle utebli en måned eller to.

På den andre siden står leietaker med lua i hånda, ofte med et eller flere av disse kjennetegnene: Kjenner ikke rettighetene sine godt nok, er ung, har ikke noe godt sammenlikningsgrunnlag eller erfaring i utleiemarkedet, har et lite kontaktnettverk, har ingen andre steder å bo, har relativt mye å tape på å flytte eller havne i tvist med boligeier.

Det er ikke vanskelig å se hvem som har overtaket.

Det skjeve maktforholdet er det samfunnsøkonomer kaller en markedsfeil. Den ene parten sitter med så mye makt og informasjon at et uregulert marked ikke nødvendigvis gir det beste utfallet. Ved hjelp av ulike reguleringer, skatter og avgifter kan man sikre bedre utfall.

Mange land har forsøkt å regulere seg ut av problemer med leiemarkeder med høye priser ved å innføre prisreguleringer og andre kompliserte konstruksjoner. Det er ikke nødvendigvis løsningen for Norge.

På tross av at det ikke fungerer godt nok, fungerer det norske utleiemarkedet også ganske godt for veldig mange. At vi har tillatt relativt fri prisdannelse og et stort innslag av private aktører har gjort at vi ikke har ekstreme boligkøer, som i våre naboland.

Løsningen for det norske leiemarkedet ligger i det Clemet peker på: Smarte reguleringer og håndhevelse av disse. Staten må gi makten tilbake til leietakerne.

En start vil være å gjøre boligmarkedet mer profesjonelt, for eksempel ved å stramme inn skattefordelene for de små utleierne. Det vil gjøre det lettere å holde merkevarer og konserner ansvarlige.

Men et marked bare bestående av store og profesjonelle utleiere er ikke saliggjørende uten bedre reguleringer, noe blant annet Dagens Næringslivs avsløringer om Heimstaden (Fredensborg) har vist.

Derfor trenger man også en gjennomgang av reguleringene på utleiemarkedet, slik at man er sikker på at en utleiekontrakt kommer med garantier om gode og trygge boforhold.

Og man må komme opp med bedre tilsynsløsninger for håndheve disse bedre. Mange av de verste dritteilighetene er ikke et resultat av dårlige reguleringer, men av at de som er til stede ikke håndheves. Vilkårene for handelen oppfylles rett og slett ikke. Man får ikke det man er lovet.

Det kan det ikke være opp til de fri rettshjelps-organisasjonene og Leieboerforeningen alene å rydde opp i dette. Myndighetene må på banen.

Aktivistene bak «Min Drittleilighet» krever at husleia reduseres og at utleiemarkedet skal reguleres bedre.

Å bokstavelig talt senke husleia vil være vanskelig uten subsidier og høyere utbyggingstakt. Men et bedre regulert marked vil gi dem som må leie bolig mer for pengene. Noen langt mer for pengene.

Til høsten har regjeringen varslet en stortingsmelding om sosial boligpolitikk. Det kan bli deres mulighet til å fikse utleiemarkedet. Det kan de til og med gjøre på markedets premisser, bare de lytter til Kristin Clemet.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!