Lytt til arkitektene!

Er det politikere ved håndsopprekning som skal avgjøre hva som er stygt og pent, og dermed bestemme hva slags hus vi skal bo og jobbe i? - Nei, sier arkitekturprofessor og formann i plan- og fasaderådet i Oslo, sivilarkitekt Jan Digerud. Politikere må støtte seg til arkitekturfaglig vurdering.

Det er en byggesak på Nesodden som har fått ham til å reagere. En familie vil bygge et modernistisk hus på en stor, praktfull skogtomt mot Bundefjorden. Samtlige arkitekturfaglige instanser i kommunen har anbefalt huset, tegnet av sivilarkitekt Annette Lyngesen. Mens et flertall i det politisk valgte bygningsrådet sier nei ut fra gjengangerargumentene i norsk arkitekturdebatt: Huset passer ikke inn i omgivelsene. Det bryter med stedets øvrige arkitektur. Huset er kort sagt for moderne. I morgen skal saken på ny behandles i bygningsrådet, etter at husbygger klaget på vedtaket.

- Politikere, besinn dere, sier professor i form, Jan Digerud, som er instituttleder ved Arkitekthøgskolen og praktiserende sivilarkitekt ved arkitektkontoret Base.

Han er på privat befaring på tomta på Fjordvangen på Nesodden. Han har med seg en modell av arkitektens modernistiske villa, og han har gjennomgått saksdokumentene.

- Lytt til arkitektenes vurdering. La ikke enda et godt hus tape i kampen mot tyrolerhusene, karnappvillaene og ferdighusene som dominerer Norge. Mange av dem er vulgære i forhold til dette huset.

Leserbrev

Byggesaken på Nesodden, som har fylt lokalavisa Akershus Amtstidende med sinte for-og-imot-leserbrev, er på mange måter blitt et uttrykk for den totale arkitekturdebatt i Norge. De fleste vil huske Tullinløkka-diskusjonen, der arkitektene Telje- Torp- Aasens vinnerutkast til museumsbyggene i Oslo forsvant i protester og byråkrati. Bare ett eksempel på hvordan arkitektur blir «synset» bort, mens sterke private byggherrer får trumfet fram nybygg gjennom korridorvirksomhet og press på politikere med lønnsomhet som hovedargument.

- Og da må jeg spørre: Hvilke kvalifikasjoner har politikere til å bedømme arkitektur? I Oslo tok byutviklingskomiteen nylig initiativ til seminarer om estetikk for saksbehandlere og andre for å oppnå større dømmekraft. Et prisverdig tiltak som burde gjennomføres i alle kommuner. Estetikk betyr ikke skjønnhet, men den kunnskap som kommer gjennom sansene våre. Det handler om å lære å se . Det har ikke det norske folk lært gjennom oppdragelse og utdanning. Vi har alle hatt gymlæreren i tegning, sier Jan Digerud.

Misbruk

Han har, ikke minst gjennom sitt arbeid i plan- og fasaderådet, sett seg lei på politikere som ved håndsopprekning bestemmer hva som er stygt eller pent. Det er et misbruk av demokratiet, mener han.

- Jeg har selv opplevd mange klager, det har alle arkitekter, og jeg er blitt konfrontert med total mangel på faglig forstand hos politikere. De avviste et hus vi hadde tegnet på et område, fordi det i framtida ville komme ferdighus overalt der. Derfor passet ikke vårt hus inn! Vi trodde vi skulle slå an en tone. Når mennesker er usikre i en sak, velger de å gå imot.

Vi rusler på den staselige skogtomta, der en leken katt foreløpig er enerådende. Området er lite utbygd. Nabohusene er en blanding av hytter og boliger, i svært forskjellig stil.

Mekler

- Etter min mening er det ingenting man kan klage på i Annette Lyngesens utforming av huset. Det kommer til å bli liggende som en mekler mellom natur og mennesker. Det tar hensyn til naturens iboende kvaliteter, blant annet en praktfull eik, som det ville være vandalisme å hogge. Det er rett og slett et godt hus, et sjarmerende hus som uttrykker kvaliteter modernismen har frambrakt, et vakkert hus som tar vare på noe av det beste innenfor den modernistiske tradisjon med røtter i funksjonalismen. Jeg råder politikerne på Nesodden til å lytte til et samlet arkitekturfaglig miljø.

- Ta til vettet, sier professor Jan Digerud.

VILLAEN bygningsrådet ikke ville ha. Arkitekt Annette Lyngesen har tegnet den.