Lytt til Norge

Fertiliser-festivalen samlet tretten norske band og DJ-er i London sist helg. Britene stilte med skyhøye forventninger og ble ikke skuffet over «the good shit from Norway».

LONDON (Dagbladet): Golvet på 93 Feet East i Brick Lane er tettpakket. Norske Jaga Jazzist går på scenen. Forventningene er store.

- Jeg har allerede konvertert til norsk musikk, smiler Dave Evans, som har tatt turen ned fra Cambridge for anledningen.

Han fryder seg over det han får høre.

- Flott!

Det er norsk musikk for alle penga i fire dager til ende i trendy Shoreditch i London. Fertiliser-festivalen, med tilnavnet «good shit from Norway», skal vise britene hva som spirer og gror på den norske jazzscenen.

Arrangørene mener at Norge de siste fem åra har vært et bemerkelsesverdig drivhus for utviklingen av nytt talent og ustoppelig kreativitet. Den eksperimentelle blandingen av jazz og electronica blir lagt merke til langt utover norskegrensa.

Kjent og ukjent

- Vi har vært på konsert med Jaga Jazzist en gang før og har kjøpt musikken, sier Dave Evans og kompisen Alastair Wilson til Dagbladet. Iain Ballamy og det engelsk-norske prosjektet Food er også en av festivalfavorittene. Mange av de andre bandene har de aldri hørt om.

- Jeg er ikke sikker på om vi er helt representative for publikum her. Vi er hekta på norsk sound, men jeg mistenker noen for å være her fordi de har hørt at dette skal være bra. De er ikke nødvendigvis så musikkinteresserte. Dette er trendy musikk i et trendy område, og det blir skrevet mye om norsk musikk i kjente magasiner som The Wire og Jazzwise, sier Evans.

«Borte er den tida da Jan Garbarek var det eneste kjente jazznavnet fra Norge,» meldte avisa Metro på festivalens åpningsdag.

Polly Eldridge hos arrangøren MacTwo begynte å jobbe med ideen om en norsk festival for ti måneder siden.

Disse norske bandene tok turen over Nordsjøen: Phonophani, Close Erase, Jaga Jazzist, Spunk, Eivind Aarset, Wibutee, Bjørn Torske, DJ Strangefruit, Xploding Plastix, Oslo Fluid/Ty, Arve Henriksen, Nils Økland Trio og Iain Ballamy Food.

European Nu-Jazz

- Da jeg begynte å snakke om en festival, var det som om dette var noe alle bare hadde gått og ventet på. Nils Petter Molvær har hatt sitt gjennombrudd, og vi ville vise at Molvær bare var toppen av isfjellet. Det er utrolig hvordan jungeltelegrafen har gått. Interessen for arrangementet har vært stor. Det er tross alt mye som skjer til enhver tid her i London, sier Eldridge.

Norske jazzmusikere befester sin posisjon i teten i Europa når det gjelder å utforske nytt terreng. Nordmennene leder an når en ny generasjon musikere vokser fram fra Europas jazzundergrunn, mener ekspertene. Selv om jazzen er å regne som Amerikas gave til musikkverdenen, er det europeiske musikere som fører jazzen, gjennom den såkalte European Nu-Jazz, videre inn i det 21. århundret.

- Og norske musikere sitter uten tvil i førersetet.

Det fastslår Stuart Nicholson, internasjonalt kjent jazzskribent.

- Folk står i lange køer for å se Nils Petter Molvær enten det er i Paris, Finland eller London. De står ikke i kø for å se amerikanske jazzmusikere. Wesseltoft, Close Erase eller Jaga Jazzist, de bygger alle på jazz, men gjør det på sin måte, sier Nicholson til Dagbladet.

- Er jazzen død?

Nicholson skriver for tida på ei bok med tittelen «Is Jazz Dead». Boka kommer ut om et par år.

- Undertittelen er «Just moved to a new address», ler forfatteren.

Han ertet på seg amerikanerne etter en artikkel om stagnasjonen innen amerikansk jazz i The New York Times i fjor. Amerikanerne var kreativt utbrente midt på 80-tallet etter årtier med stadig ny musikk, hevdet Nicholson. Han brukte flere norske navn for å illustrere hvem som viser veien inn i den nye jazztida.

- Europeerne vet at de kan spille bedre enn amerikanerne, og de kan spille forskjellige jazzdialekter, for å si det sånn. Særlig unge norske musikere utmerker seg ved å eksperimentere og oppdatere. De tar det beste av amerikansk jazz og tilfører noe nytt.

Nicholson mener norske musikere blir oppmuntret på hjemmebane til å finne sin egen stemme.

- Min oppfatning er at musikkutdanningen i Norge er god.

Bugge Wesseltoft, Nils Petter Molvær, Audun Kleive og Eivind Aarset har alle fulgt i fotsporene til Jan Garbarek ut i den store verden. Sidsel Endresen får sin del av æren for å ha satt Norge på kartet. Den nye bølgen av norske eksperimentalister kommer i kjølvannet av suksessen til ikke minst Molvær og Wesseltoft. Kritikerne følger den spennende utviklingen med våkent blikk.

- Oslo på topp

- Oslo blir av mange sett på som den mest spennende musikkbyen i Europa. Det er nok sant. Det er ikke mye som skjer i Tyskland om dagen, og bare lite grann i England. Og da snakker vi om Iain Ballamy, som jo jobber med nordmenn, sier Stephen Graham, redaktør i det anerkjente musikkmagasinet Jazzwise til Dagbladet.

- Jeg var på Fertiliser-festivalen den første kvelden, og det var oppmuntrende. Jeg merket meg at det var et uvanlig ungt publikum - mange i 20- 30-åra, og det er lovende. Jeg tror folk er genuint opptatt av denne musikken. Det er oppløftende tatt i betraktning at den er temmelig eksperimentell. Musikken er blitt trendy og ser ut til å trekke til seg publikum fra dancemiljøet. Med andre ord blir det skapt en link mellom musikkmiljøer. Vi ser dessuten at musikerne og bandene er yngre, påpeker Graham.

Jazzwise-redaktøren mener noe av grunnen til at Norge som et lite land har bemerket seg på den internasjonale jazzscenen, er Bugge Wesseltofts eget plateselskap Jazzland. Det har mange andre kunnet nyte godt av, blant andre Sidsel Endresen.

- Det er viktig med et plateselskap med internasjonal distribusjon, slik Jazzland har. Når andre musikere ser suksessen til Bugge Wesseltoft, er det lettere å kaste seg ut i det og ta sjansen, sier Graham.

«GOOD SHIT»: Norge er i førersetet på den internasjonale jazzscenen og nye band kommer til, som her Jaga Jazzist på Fertiliser-festivalen.