Anmeldelse Film «Berlin Alexanderplatz»

Må ALLE kvinner falle for ham?

«Berlin Alexanderplatz» er en snedig oppdatering av en klassisk roman. Men det blir noen machoklisjeer underveis.

Publisert

FILM: Det er egentlig ikke så mange oppdiktede steder jeg lengter etter å oppholde meg i over tre timer. Men «Berlin Alexanderplatz» lykkes i å gjøre Berlins neonblinkende, farlige og forlokkende underverden til å være et slikt sted, og er spennende helt til sin blodige slutt. Bare dét er en slags bragd i seg selv.

Diabolsk frister

Regissør og manusforfatter Burhan Qurbani gjør også en smart oppdatering av Alfred Döblins klassiske roman fra 1929. Der boken «Berlin Alexanderplatz» handler om Franz, som slipper ut av fengsel og strever med å bygge et nytt og bedre liv, sentrerer filmen om en immigrant, Francis (Welket Bungué), som strever med det samme — og som raskt oppdager at de kriminelle veiene er langt mer forlokkende og innbringende enn de lovlydige.

Han lokkes også stadig lengre ut på isen av den uforutsigbare kameraten Reinhold (Albrecht Schuch), som betrakter den rolige Francis med en blanding av avhengighet og misunnelse. Han blir en slags Mefisto i en film som hele tiden bruker bibelske referanser og bilder, og lar Francis settes på stadig hardere prøver, akkurat som de mest tragiske skikkelsene i testamentene. Her er også klær og hårfrisyrer som nikker lett til 1929, og den frivole tyske mellomkrigstiden.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer