DEBATT

Debatt: Bærekraftig investering

Må du virkelig eie verden for å styre den?

Hvilken betydning gir ulike investeringer? Hvis det allerede finnes løsninger på globale problem, kan vi investere der i stedet for i selskap som «jobber for å finne mer «bærekraftige» løsninger?

VI DELER: Kulturminister Trine Skei Grande på besøk hos Sigrun Syverud, som ble kåret til årets kvinnelige entreprenør av Innovasjon Norge med sitt Fjong; et av de første selskapene i Europa som ga folk mulighet til å leie – eller leie ut – klesplagg via nett. Foto: Tom Hansen / NTB Scanpix
VI DELER: Kulturminister Trine Skei Grande på besøk hos Sigrun Syverud, som ble kåret til årets kvinnelige entreprenør av Innovasjon Norge med sitt Fjong; et av de første selskapene i Europa som ga folk mulighet til å leie – eller leie ut – klesplagg via nett. Foto: Tom Hansen / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Kvinner eier fortsatt en brøkdel av verdens finansielle verdier. Selv i annerledeslandet Norge har norske menn 1216 milliarder mer i bruttoformue enn kvinner, ifølge DNB sin gripende og viktige #huninvesterer kampanje. Det er ingen tvil om at så fundamentale skiller i eierskap mellom kjønnene gir skjevheter i makt og påvirkning og at vi alle bør kjempe for et mer likestilt samfunn.

Men er vi helt sikre på kampanjens velklingende, men bombastiske tagline: «Vi kan ikke styre verden hvis ikke vi eier den». Må vi virkelig det? Og i tilfelle, hva skal vi eie?

I forbrukermarkedet er eierskap gårsdagens nyheter. Vi er i ferd med å entre en æra der forbrukere verdsetter tilgang høyere enn eierskap og der den såkalte deleøkonomien blir stadig mer gjennomgripende.

Deleøkonomien har alltid vært en del av vår kultur, men teknologien endrer både måten og skalaen vi kan dele på. Vi leier ut leiligheten vår på Airbnb, bilen vår på Nabobil, henter gårsdagens brød med appen Too good to Go.

Selv klesskapet vårt legger vi ut på anbud. I vår ble Sigrun Syverud kårets til årets kvinnelige entreprenør av Innovasjon Norge med sitt Fjong; et av de første selskapene i Europa som ga folk mulighet til å leie – eller leie ut – klesplagg via en nettbasert løsning.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer