«Må gå» som i en roman

En rask opptelling viser at ni toppledere har «måttet gå» i løpet av de siste ukene. Å sparke toppsjefen har vist seg å være et glimrende virkemiddel. I det øyeblikk han er ute av døra, er ro gjenopprettet.

Situasjonen er tilbake til status quo, og den opprinnelige skandalen eller ulykken er allerede i ferd med å bli glemt. Akkurat som mønsteret i en kriminalroman.

  • Ted Hanisch var en av dem som valgte å gå. Samme dag som han tok sin hatt og gikk, var overrapporteringen i Aetat gått inn i glemselen. Hvem husker nå faktureringen i Oslo Sporveier etter at styreleder Bjørn Stordrange falt? Ullevål sykehus går sin skjeve gang i ro og fred etter at styreleder Karl Glad gikk av. Åge Korsvold husker vi, fordi det var så mange pikante private detaljer.
  • Kriminalromanen har samme oppbygging. Først skjer det noe ureglementert, som regel et mord. Flere mennesker er involvert. Ingen vet hvem som har gjort det. Det etterforskes og letes etter skyldige. Det hele topper seg i en heidundrende oppklaring. Politiet ankommer i aller siste øyeblikk, og rettferdighet skjer fyllest. Morderen blir tatt og kastet i kasjotten. Situasjonen er igjen normal. Status quo er gjenopprettet og livet går videre.
  • For fire år siden gikk det en debatt om kriminalromanen her i Dagbladet. Bakgrunnen var en debattartikkel med tittelen: «Kriminalromanen er lagt i korsett». Korsettet var nettopp dette faste mønsteret: mysterium/etterforskning/oppklaring. Siden har flere krimforfattere forsøkt å sprenge sjangerens regler, mens det lesende publikum fortsatt later til å foretrekke korsettromanene. Det samme stramme korsett synes å tiltale bedriftsstyrer, ministere og byråd - alle som skal kaste noen fra toppen. Her imiterer livet kunsten. Det er fristende å spørre om kriminalromanens dramaturgi har lagt seg inn i de moderne gener.
  • Som i romanens brå slutt, spør ingen hva som skjedde etterpå. Ble situasjonen bedre etter at sjefen gikk? Den eneste som har forutsett dette spørsmålet, er samferdselsminister Terje Moe Gustavsen. Da han for noen uker siden kastet hele styret i NSB på grunn av kroniske togforsinkelser, sa han kjapt: - Dette i seg selv får nok ikke togene til å gå mer i rute.