UFULLSTENDIG FORNYELSE: Min beste tolkning er ikke at jeg, slik Moxnes (bildet) hevder, ikke har fått med meg «den fornyelsen Rødt har gjennomgått» - men at fornyelsen ikke har kommet langt nok, skriver Kristin Clemet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
UFULLSTENDIG FORNYELSE: Min beste tolkning er ikke at jeg, slik Moxnes (bildet) hevder, ikke har fått med meg «den fornyelsen Rødt har gjennomgått» - men at fornyelsen ikke har kommet langt nok, skriver Kristin Clemet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Rødts prinsipprogram:

Må holde seg med mer enn slagord

Rødt ønsker å innføre et helt nytt økonomisk system og en annen type demokrati, men det er vanskelig å forstå hvordan det skal gjennomføres og virke i praksis.

Meninger

Takk til Bjørnar Moxnes for hans kommentar (12.4.) til min blogg (8.4.) om at det er på tide å ta Rødt mer alvorlig.

Norge er et av verdens rikeste, frieste, likeste, tryggeste og lykkeligste land. En viktig grunn til at det er slik, er at vi har en solid rettsstat og et grunnfestet liberalt demokrati. Alle andre partier som er representert på Stortinget, ønsker å ta vare på dette liberale demokratiet.

Rødts prinsipprogram går inn for å omstyrte samfunnet. Partiet vil ha revolusjon. Jeg syns det er greit at velgerne vet det, og at mediene stiller flere spørsmål om hva det betyr.

Bjørnar Moxnes har helt rett i at Rødts prinsipprogram inneholder enkelte formuleringer som er helt uproblematiske, og som enhver kan slutte seg til. Men jeg er fristet til å sitere Kåre Willoch: Det viktigste med et politisk program er at det ikke står noe galt der.

I Rødts program står det, etter min mening, mange svært problematiske ting. Men et gjennomgående trekk ved programmet er også at det er vanskelig å forstå hvordan programmet skal gjennomføres og virke i praksis. Rødt ønsker å innføre et helt nytt økonomisk system og en annen type demokrati, men hvordan skal det skje, og hvordan skal det virke?

La meg ta økonomien først. I Norge har vi markedsøkonomi eller det Rødt foretrekker å kalle kapitalisme. Dette økonomiske systemet er selvsagt ikke perfekt, men det er det beste økonomiske systemet vi kjenner. Det er lenge siden selv SV anerkjente det. Det har ledet til enorm velstandsvekst og en bedre fordeling enn noe annet kjent økonomisk system har gjort. Det er også det eneste økonomiske systemet som fungerer i et demokrati. Jeg kjenner i alle fall ikke til noe demokrati uten markedsøkonomi.

Planøkonomien, som er det mest kjente alternativet til markedsøkonomi, har i ulik grad vært prøvd i mange land, og det har gått veldig galt. Den viste seg uegnet til å tilfredsstille menneskelige behov og håp om økt velferd, og den lot seg ikke kombinere med frihet og grunnleggende liberale rettigheter. Derfor har også nesten alle land forlatt denne modellen.

Det er vanskelig å lese Rødts partiprogram på noen annen måte enn at partiet vil innføre en form for planøkonomi. «De store linjene i produksjonen (skal) styres av planer», og «privat eie av de viktigste produksjonsmidlene» skal avskaffes. De ansatte skal, ifølge Moxnes, ha «vetorett i spørsmål om utflagging av arbeidsplasser», og «stadig flere varer og tjenester skal tas ut av markedet og gjøres om til gratis velferdstilbud». Både privat eie av produksjonsmidlene og markeder vil bare kunne eksistere på «mindre prioriterte områder».

Rødt mener det er «borgerskapet» som kontrollerer statsapparatet og eier og styrer bedrifter og selskaper, og at «den grunnleggende motsetningen» i samfunnet, er mellom «borgerskap og arbeiderklasse». I Rødts idealsamfunn tar arbeiderklassen over, mens det fremstår som uklart hva som da skal skje med borgerskapet. Også lederne i Arbeiderpartiet og SV er en del av det borgerskapet som arbeider «for å få kapitalismen til å bestå».

Noen av de spørsmål som må stilles til Rødt, er hvordan overgangen til dette planøkonomiske systemet skal skje og hvordan det nye økonomiske systemet skal virke. På hvilken måte skal den private eiendomsretten elimineres, og hvordan skal stadig mer av markedet underlegges statlig styring? Hvilke «mindre prioriterte områder» vil fortsatt kunne være del av en markedsøkonomi? Og når systemet er etablert: På hvilken måte skal staten planlegge hva som skal produseres av varer og tjenester? Blir det Stortinget eller et departement eller direktorat som forestår planleggingen – etter at borgerskapet der er skiftet ut med arbeiderklassen?

Finnes det noen dokumentasjon fra noe land på at vi kan oppnå like mye innovasjon, fremgang og velstand uten privat sektor og et privat næringsliv? Og på hvilke områder skal det legges slike planer? Gjelder det for eksempel også bolig? I en diskusjon jeg hadde med Rødt for noen år siden, fremkom det at vi ikke kunne regne med å få velge studier fritt. I det hele tatt: Hva får Rødt til å tro at de skal få et slikt økonomisk system til å virke bedre enn det har gjort før?

Norge har, sammenlignet med andre land, en svært åpen og velfungerende markedsøkonomi. Men markedsøkonomien regulerer ikke seg selv. En velfungerende markedsøkonomi er i bunn og grunn et fellesgode og et resultat av politikk, noe min kollega Lars Peder Nordbakken nylig har belyst i pamfletten «Hva er markedsøkonomi?» Der beskriver han også hvorfor planøkonomi ikke virker.

Så til Rødts demokratisyn. Et liberalt demokrati er mer enn flertallsmakt. Det dreier seg også om likebehandling, om å beskytte mindretall, om maktdeling og pluralisme. I Rødts program er det vanskelig å lese seg til at alle borgere har samme verdi og vil bli behandlet likt.

Rødt vil gi arbeiderklassen makten på bekostning av borgerskapet. Men det er uklart om dette bare skal skje gjennom valg. Det er også uklart hva som skal skje med borgerskapet etter at arbeiderklassen eventuelt har tatt over, og det er uklart hvordan arbeiderklassen da vil styre.

Hvem som tilhører arbeiderklassen er også et mysterium. Er for eksempel Moxnes selv en del av arbeiderklassen, eller tilhører han borgerskapet?

Det står i programmet at arbeiderklassen «har interesse av et samfunn hvor de mange styrer i fellesskap». Det høres tilforlatelig ut, men hva skiller det egentlig fra dagens styreform? Er det ikke nettopp «de mange som styrer i fellesskap» når vi som borgere velger et storting?

«Sammen med sine allierte vil arbeiderklassen utgjøre det store flertallet og ha makta over alle viktige samfunnsområder», står det, men hvordan vil de bruke denne makten overfor det mindretallet som ikke er med i Rødts arbeiderklasse?

Det er åpenbart at kapitalismen og den private eiendomsretten er borte når arbeiderklassen tar over, men det står også at vi kan få «nye demokratiske styringsorganer», altså noe annet enn det parlamentariske systemet vi har i dag. Men hva tenker Rødt på her?

Rødt mener også at «erfaringer tilsier at motkreftene ikke vil akseptere en folkelig og demokratisk maktovertakelse, men vil bruke uakseptable midler for å stanse denne». Hva tenker Rødt på her? Hvem i vårt samfunn vil ikke akseptere resultatene av et valg, hvis det er det Rødt sikter til, og hvilke midler mener Rødt at de vil ta i bruk?

For meg er det uklart, men det er kanskje greit å merke seg neste setning, for der står det at «dette vil gjøre det nødvendig å forsvare folkeviljen».

Men igjen: Alt i Rødts program er ikke negativt. Det står tross alt også at «retten til å kritisere og til å være uenig med myndighetene må gjelde for alle, også for motstandere av sosialisme.»

Noen vil kanskje spørre hvordan et program både kan inneholde de programformuleringene Moxnes trekker frem, og disse illiberale og autoritære ideene om økonomi og demokrati, som jeg har vist til her. Min beste tolkning av det er ikke at jeg, slik Moxnes hevder, ikke har fått med meg «den fornyelsen Rødt har gjennomgått» - men at fornyelsen ikke har kommet langt nok.

Jeg tipper at det er ulike meninger i Rødt, som det er i andre partier, og at de mest moderate kreftene langt fra har fått gjennomslag ennå – selv om de har fått til noe.

«Rødt setter folkestyre over pengemakt», skriver Moxnes. Men når man har med så viktige ting å gjøre som vårt økonomiske system og demokratiet vårt, må man faktisk holde seg med mer enn slagord.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.