Født feminist: Marta Breen er en aktiv samfunnsdebatant og har nå skrevet om sitt livslange forhold til feminismen. Foto: Morten Brun
Født feminist: Marta Breen er en aktiv samfunnsdebatant og har nå skrevet om sitt livslange forhold til feminismen. Foto: Morten BrunVis mer

Må kvinnekampen være et for eller imot cupcakes?

Lettlest, men lettvint om feminisme fra Marta Breen.

ANMELDELSE: Vi har en rekke kloke kvinner i Norge som gir feminismen en god og flerstemt stemme, journalist og forfatter Marta Breen er definitivt en av dem.

For noen uker siden skapte hun nok en gang debatt med sin kronikk «Ord som hater kvinner», og hun er så slagkraftig, frekk og morsom at hun har fått en egen fanklubb på facebook, «Vi som digger Marta Breen».

Tilbake på kjøkkenet
Når hun nå samler mange av sine tanker i «Født feminist» er det et forsøk på å dra dagens unge kvinner ut av kjøkkenet der de ser ut til å være travelt opptatt med å lage cupcakes og fancy matpakker.

«Sannsynligvis tilhører jeg historiens første generasjon som er mer konservativ enn sine foreldre», fastslår Breen.

Nå er det i Breens tilfelle kanskje vanskelig å unngå, for hennes mor var aktivt medlem av Kvinnefronten på 70-tallet.
Denne noe utypiske oppveksten skildrer Breen på et varmt og lystig vis og det blir en interessant sammenligning med dagens feminisme hvor fokuset er på helt andre steder enn før.  

Samfunnsanalyse
Men hvorfor har vi visstnok blitt mer konservative enn våre mødre?

Må kvinnekampen være et for eller imot cupcakes?

Breen mener dagens kompetitive samfunn har ført til en mentalitetsendring. Enten er man individualist og kjemper for seg selv om å komme seg oppover, eller man drømmer seg tilbake til en enklere, mindre forurenset tid hvor det duftet hjemmebakt fra kjøkkenet hver dag. At syv av ti yngre kvinner syns det vill vært helt greit å bli forsørget av en mann viser sannhetsgehalten i dette.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

En ferietur til Polen med et vennepar og deres barn fungerer som en rammehistorie for boka. Jeg tror Breen har ønsket å si noe om forhåpninger og realiteter i småbarnstilværelsen, men jeg syns ikke grepet fungerer, det forblir i det private og gir ikke noe ekstra til tematikken slik kapitelene om moren gjør.  

Familiefokus
Det er i det hele tatt et sterkt fokus på familien og morsrollen i «Født feminist». For oss som ikke er i den situasjonen er det lett å miste interessen, både for boka og mye av den feministiske debatten i Norge i dag.

Det er ikke populært å si, men jeg syns mye av den blir navlebeskuende, det blir for mye om baking eller ikke baking, jeg savner fokus på andre saker enn de rent familiære, som kvinnevold, innvandrerkvinners situasjon og generell maktmisbruk.

Breen er innom noe av dette, men flyktig.
«Født feminist» er likevel så uttalt personlig at den på mange måter dukker unna slike innvendinger. Breens utgangspunkt er hennes egne erfaringer og hun har en god penn som særlig gnistrer i kapitlene om barndommen. Jeg tror derfor boka vil oppnå sitt mål, å få flere kvinner til å reflektere over kvinnespørsmål, så får man gå til den innholdsrike leselisten etterpå for å supplere med grundigere innføringer i feministisk tenkning.