LIKESTILLINGSPARADOKSET: Når vi minimerer de kulturelle og sosiale begrensningene, så maksimerer vi samtidig våre biologiske forskjeller. Vår personlighet kommer altså mer til uttrykk, også gjennom yrkesvalg, skriver artikkelforfatteren.
LIKESTILLINGSPARADOKSET: Når vi minimerer de kulturelle og sosiale begrensningene, så maksimerer vi samtidig våre biologiske forskjeller. Vår personlighet kommer altså mer til uttrykk, også gjennom yrkesvalg, skriver artikkelforfatteren.Vis mer

Må kvinner og menn velge helt likt for at kjønnsforskerne skal bli fornøyde?

Hvilke yrker ville kvinner og menn ha tatt hvis de sto fritt til å velge? I hvert fall ikke kjønnstypisk, ifølge kjønnsforsker Mari Teigen.

Meninger

Mari Teigen, leder for CORE - Senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning avviser at Norges kjønnsdelte arbeidsmarked kommer av at kvinner og menn er friere i valg av yrke enn i andre land. Ved å inkludere hjemmeværende som et eget yrke, slår hun fast at Norges jobbmarked da vil havne blant de minst kjønnsdelte i Europa, fordi det er så mange andre land hvor en større andel kvinner ikke er i arbeid.

Spaltist

Tor Martin Austad

er MSc i human adferdsbiologi med hovedfag innen seksuell seleksjon og -adferd hos mennesker. Han jobber nå som selvstendig næringsdrivende i Visual Lab AS hvor det lages kunnskaps- og forskningsformidlende animasjoner.

Siste publiserte innlegg

Ønsker vi se på hvilken type idrett kvinner og menn er aktive i, blir det uærlig å inkludere de som ikke aktivt deltar og kalle det for en idrett. På samme måte, skal vi se på kjønnsfordelingen blant de som har tatt et yrkesvalg, blir det misvisende å inkludere de som heller er hjemmeværende. Da blander man kjønnsdelt arbeidsmarked med kjønnsdelt samfunn.

Det er ikke noe å legge skjul på at kvinner og menn har ulike preferanser, interesser og personlighet. Solide studier peker på at desto mer like muligheter kvinner og menn har, desto mer avviker deres spekter av personligheter og preferanser. Når vi da minimerer de kulturelle og sosiale begrensningene, så maksimerer vi samtidig våre biologiske forskjeller. Vår personlighet kommer altså mer til uttrykk, også gjennom yrkesvalg.

En offentlig helse- og omsorgssektor innfrir kvinners relativt sterkere preferanse for sosial trygget, velferdsgoder, mindre konkurranse, liten risiko og å kunne jobbe med mennesker. Menn er generelt mer tilbøyelig i å velge yrker med høy konkurranse og risiko. I land med svak velferdsstat, mangel på kjønnskvoter og sosial sikkerhet har man ikke den samme luksusen til å være kresen.

Et viktig poeng er at denne trenden med større kjønnsdeling i mer likestilte land går i motsatt retning av hva sosialkonstruksjonistene og kjønnsforskere hadde forutsett - at de kjønnsspesifikke rollene ville bli mer dempet desto mer likestilt samfunnet er.

De har selvsagt rett i at sosiale strukturer som kjønnskvoteringer og andre insentiver kan styre oss i den grad at det kan redusere kjønnsdelingen noe. Men at slike tiltak må til for å oppfordre flere i å velge kjønnsutypisk, er et stort hint om at yrkespreferansene blant kvinner og menn i utgangspunktet er noe forskjellige. Et hint Teigen og CORE ikke ønsker å anerkjenne.

Man skulle tro at likestilling hvor friheten til å velge ut i fra egne iboende preferanser, om det er seksuell partner eller yrke, er noe vi kan glede oss over. Det virker som at likestillingsutviklingen bare kan gå i én forutbestemt retning - der kvinner og menn velger likt - for at kjønnsforskerne skal bli fornøyde.