VANT MOT ALLE ODDS: Påtroppende president Donald Trump møter journalister etter den første TV-sendte debatten med motkandidat Hillary Clinton. Foto: REUTERS/Jonathan Ernst
VANT MOT ALLE ODDS: Påtroppende president Donald Trump møter journalister etter den første TV-sendte debatten med motkandidat Hillary Clinton. Foto: REUTERS/Jonathan ErnstVis mer

Må man være dum for å være journalist, eller er det bare til god hjelp?

Stakkars folk flest!

Meninger
Carl I. Hagen er tidligere leder av Fremskrittspartiet. Han representerer nå partiet i Oslo bystyre.       
Carl I. Hagen er tidligere leder av Fremskrittspartiet. Han representerer nå partiet i Oslo bystyre.        Vis mer

Når jeg leser norske aviser om valget i USA er dette et rimelig spørsmål. Omtrent alle kommentatorer og journalister er arrogante, selvbevisste, jeg alene vite, redde, oppgitte, sjokkerte, bedrevitende, fordømmende, sarkastiske, hånlige, forferdet og mye mye mer om USAs neste president. I tillegg er de sjokkerte og oppgitte over meningsmålingene som tok feil. Og disse folkas informasjon skal altså folk flest bruke som grunnlag for å danne seg egne selvstendige meninger?

Stakkars folk flest!

For det første har de intet lært av 1980 da de på samme måte som nå sablet ned Ronald Reagan som en dum B-skuspiller fra Hollywood og som i valget i 1984 vant alle stater bortsett fra én og ble en legendarisk president. En person som i sitt 70ende år med en lang karriere med oppgang og nedgang har bygget opp et verdensomspennende selskap og er verdt rundt tyve milliarder kroner fremstilles som en komplett idiot, dum, uerfaren, klovn, tulling, sleip, rasist, sexist, gal, narsissist og mye annet. Ingen reell vurdering, kun at man hefter seg opp i noen ukloke uttalelser i kampens hete og hemmelige opptak fra en privat samtale mellom to menn i en garderobe. Ingen reell analyse av den faktiske situasjon i USA etter de såkalt gode og ansvarlige presidenter Bush, Clinton, Bush, Obama med det resultat at USA har vært i kriger rundt om i verden som egentlig ikke berører USAs skattebetalere, flytting av hundretusenvis av arbeidsplasser fra USA til Kina, Japan, Taiwan og andre land i Asia, ingen lønnsøkning for folk flest på tyve år, stor arbeidsledighet og oppgitthet hos en mengde amerikanere, at alle inntekter fra såkalt globalisering og handel kommer kun en liten gruppe styrtrike til gode. Ingen grunn til å være forbauset over raseriet mot den politiske og økonomiske elite som på toppen av dette stiller med en kandidat som er en åpenbar kandidat for den ansvarlige politiske og økonomiske elite.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Meningsmålingene var også langt fra såkalt klare. De viste en forskjell på noen få prosenter forskjell med feilmarginer innenfor 2-5 %. Og i en situasjon med et massivt sosialt press for enhver som uttalte sin støtte til Trump som ble så omtalt som idiot, rasist, tulling, etc. er det helt åpenbart at mange svarte feil til meningsmålingsfolk. Det burde norske journalister som opplevde det samme med FrP og meg i 1981, 1989, 1995 og 1997 ha lært. Derfor regnet jeg hele tiden med at Trump hadde en støtte rundt 2-4 % over meningsmålingene og var ikke i sjokk over resultatet.

Pressefolk skryter ofte over sin samfunnskontrakt, sin samfunnsoppgave og kontrollfunksjon overfor makta. I praksis er norsk presse lydige løpegutter for makta i de store og viktige saker, selv om de avslører småtterier av og til.

Den store utfordring for, og endring av det norske samfunn som følger av massiv innvandring av folk med andre grunnleggende verdier, andre religioner, andre kulturer og andre holdninger fremstiltes i flere tiår som en glede for oss alle med det fargerike fellesskap. Innvandringen ble skrytt opp i skyene og våre forslag om å utrede de økonomiske virkninger av innvandringen ble avvist som rasistisk, uansvarlig og fremmedfiendtlig. (Det ble gjennomført av Brochmanutvalet 20 år senere og viste kostnaden på 4 mill kr pr person for folk fra Asia og Afrika.) Fremdeles er pressen livredd for å sette et kritisk søkelys på de langsiktige endringer for hele landets situasjon. Pressen lar politikere skryte av Oslos vekst som uttrykk for hvor populært det er å flytte til Oslo, mens sannheten er at av veksten på 170 000 fra 2012 til 2030 er kun 10 .000 norske. Veksten er i en innvandrerbefolkning som betaler mindre skatt og hever massivt mer trygd og blir en umulighet å bære for de stakkars Oslo-skattebetalere som nå flykter til andre kommuner og således også bidrar til at vi får enda flere innvandrerkontrollerte bydeler om noen år.

En annen stor sak er veksten i arbeidssøkere fra EØS-land som medfører sosial dumping og eliminerer mange norske små bedrifter i håndverksfagene. Ved tilbud om langt lavere lønn og svart arbeid undergraves nordmenns arbeidsplasser og i tillegg får mange trygderettigheter og særskilte stønadsordninger som er meget kostbare for skattebetalerne som må dekke utgiftene.

Så er det det gigantiske klimabedrageriet! Som i eventyret «Keiserens nye klær» har politikere, journalister, byråkrater og de som livnærer seg i en haug såkalte miljøorganisasjoner (de ville alle som statsministeren og de ledende politikere ha stått og tiljublet keiserens flotte klær der han spradet rundt i underbuksa) som de fleste lever på skattebetalernes penger påstår de at utslipp av den vekstfremmende gassen CO2 har noen merkbar innvirkning på klima. Det er tilbakevist av en hel haug med vitenskapsfolk! Se CO2Science.org, Klimarealistene.com og NIPCC.com! Det er regjeringsutnevnte byråkrater som bestemmer i det såkalte FNs klimapanel og ikke vitenskapsfolk. Folk er lurt trill rundt og det kastes bort milliarder av kroner bare i Norge og i verden er det en katastrofe med misbruk av penger som kunne vært brukt fornuftig til å løfte folk ut av fattigdom. Folk flest forstår at klimaet alltid har endret seg fra istider til varmere perioder i tidligere tider før bilen var funnet opp.

Jeg har ikke merket meg én journalist i Norge som har valgt å ettergå eller undersøke troverdigheten tildet bedragerske klimapanelet. Trump har gjort det og vil stoppe sløsingen med milliarder av dollar på å redusere utslipp av den vekstfremmende gassen CO2, som Norge også kaster milliarder av kroner bort på årlig.

Trump ser også at USAs utenrikspolitikk har medført mye krig og elendighet. Stabile land, ja styrt av sterke menn med lite borgerrettigheter og ytringsfrihet, er nå i borgerkrig og elendighet. Vanlige folk med vanlig jobb og liv, men med lite rettigheter som ytringsfrihet og stemmerett, er drept, bombet, hus ødelagt og i tillegg har IS oppstått. Enhver må se at det hadde vært bedre å holde fingrene fra fatet overfor Husseins Irak, Gadaffis Libya, Mubaraks Egypt, og muligens også Afghanistan med mer. Nå må vi lære av våre feil og ikke gjøre de på nytt. Her vil Trump først og fremst ta hensyn til USAs befolkning som alltid må betale for verdenspolitirollen. Lærdommen må være å la være å blande seg inn overalt. Også vi i Norge må nå lære av våre feil! Dette burde norske journalister stilt spørsmål om.