KOMMENTARER

Norge - Kina

Må Norge knele for Kina?

Norge er «venner» med Kina igjen. Men til hvilken pris?

Må Norge knele for Kina?
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Norge og Kina har som kjent lagt konflikten omkring Nobels fredspris til dissidenten Liu Xiaobo bak seg. 19. desember ble det undertegnet en felleserklæring som tar sikte på å normalisere forholdet som i seks år har ligget i isboksen. Er alt som før?

Mens statsminister Erna Solberg priste avtalen om normalisering i sin nyttårstale, har andre hatt kritiske innvendinger til teksten. Det er enighet om at den ikke inneholder noen konkret beklagelse eller unnskyldning for at den norske Nobelkomiteen har tildelt fredsprisen til en person Kina betrakter som en kriminell. Vendingene er vage. Det dreier seg om respekt for Kinas holdninger og bekymringer og viktigheten av å gjenoppbygge gjensidig tillit.

I avtalens tredje avsnitt går Norge langt i å rose Kinas historiske utvikling og sosiale system. I tillegg til respekt for «Ett-Kina»-politikken, Kinas suverenitet og territoriale integritet, erkjenner Norges regjering viktigheten av Kinas kjerneinteresser, og «vil ikke støtte handlinger som undergraver dem, og vil gjøre sitt beste for å unngå framtidig skade på de bilaterale forhold».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer