Må nytes langsomt

Lars Amund Vaage henter inspirasjon fra egen slektshistorie, og forteller inderlig og presist.

DIKTERENS KALL: Lars Amund Vaages egen bestefar var dikter og en viktig inspirasjonskilde for den nye romanen. Foto: NTB Scanpix
DIKTERENS KALL: Lars Amund Vaages egen bestefar var dikter og en viktig inspirasjonskilde for den nye romanen. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Publisert

BOK: Lars Amund Vaage, forfatteren som er anerkjent for sitt kresne poetiske språk, skriver presist om uferdige dikt: «Dei svinga ikkje ut av arket, ut av språket». Refleksjonen er sentral i den nye romanen hans, «Det uferdige huset», en kunstnerroman som er inspirert av historien til hans egen bestefar, forfatteren Ragnvald Vaage (1889-1966).

Romanen, som er den 20. i Vaages forfatterskap, skildrer et dikterkall som presser seg fram der man minst forventer at det finnes jordsmonn for slikt. Den forteller om diktning mot alle strømninger i tid og sted. Og den er fortalt i et språk som skinner av poesi og flotte bilder. Lars Amund Vaages nynorsk er så sobert at man må nyte det langsomt.

Tvillingfødsel

Når han skriver om å ro over en bred og åpen fjord, i desperat hastverk og i motvind, lyder det slik: «Men fjella og åsane på dei næraste øyane, dei vreid då aldri på seg». De som ror er brødrene Hallvard og Helge. Det er natt og de må hente doktoren til Hallvards kone som ligger hjemme på Hauge-gården og føder tvillinger.

Denne aprilnatta i 1889 blir Gabriel Hallvardsson Hauge født. Han er den ene tvillingen. Den andre og barnas mor er døde før doktoren kommer fram. Gabriel er dikteren som vokser opp med et mørkt hull i sitt indre; han har aldri hatt en mor og vet ikke hva en mor er. Er hun en engel? En sky, en fantasidott? Er hun som fars mor? Gabriels bestemor Anna er en kald kvinne som har skapt splid mellom sine tre sønner og forfordelt arven mellom dem. Odelsgutten Helge får ikke overta gården, han blir henvist til en forfallen «røykstove», mens Hallvard blir den som får i oppgave å drive Hauge videre. Helge vil bygge seg et nytt hus på tunet, det tar årevis og det blir aldri ferdig. «Bur me ikkje alle i eit uferdig hus?»

I snekkerverkstedet til onkel Helge får Gabriel sitt første kjennskap til Arne Garborgs diktning. Og når Hallvard blir syk og dør, er det Helge som sørger for at Gabriel får skolepenger og plass på Avaldsnes Folkehøgskule på Karmøy. Han har sett at Gabriel har spesielle evner; ordene bare kommer til ham, ubedt. Han fyller skrivebøker med tanker på rytme og rim. Dikt som svinger ut av arket når han får det til.

Den norske bonden

Det er nye tider i Norge; unionen med Sverige er oppløst og det er kommet en ny slags skole, «ein drøymeskule, ein skule for bønder». Bestyreren på Avaldsnes Folkehøgskule, Andreas Uskedal, hadde selv sett hva som skjer med ungdom som skusler bort arv og tradisjoner. Han kjente ei tjenestejente som hadde flyttet til byen og var kommet oppstaset tilbake: «Håret var endra, såg ut som eit skjorareir … no var det berre bymålet som kom ut or munnen hennar».

Møtet med Avaldsnes og Uskedal blir et sjokk for den unge dikterspiren Gabriel. Skolen holdt til på vikingekongenes historiske mark. Der var hjem, kirke, fedreland og bønder de viktigste ordene. «Der skulle det nye Noreg, som eigentlig var det gamle, forteljas om av dei som no snart, om nokre få år, skulle driva fedrelandet frametter.» Gabriel følte seg ikke hjemme der. Han var et frø som var falt utenfor åkeren, mente Uskedal. Glorifiseringen av bonden framsto som teater for Gabriel.

Han dikter om følelser, om sterke og vonde ting innenfra, og slett ikke om bygda, bonden, jorda og nasjonen. Men diktene hans blir utgitt, han sender bøkene hjem til gården, til bygda, men får aldri noen respons. Tvil og tro på eget dikterkall gjennomstrømmer historien om Gabriel Hallvardsson Hauge. Den er inderlig fortalt. Lars Amund Vaage beskriver kvalene med stor troverdighet og poetisk kraft.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer