VIL HA NYE VERKTØY: Kulturlivets organisasjoner ber regjeringen om en rekke lovendringer som skal gjøre det enklere å avsløre og rettsforfølge fildelere. Illustrasjonfoto: SCANPIX
VIL HA NYE VERKTØY: Kulturlivets organisasjoner ber regjeringen om en rekke lovendringer som skal gjøre det enklere å avsløre og rettsforfølge fildelere. Illustrasjonfoto: SCANPIXVis mer

Må personvernet vike for opphavsretten?

Ny runde i fidelingsdebatten.

||| Er det umulig å forvalte opphavsretten uten tiltak som bringer oss inn i det Datatilsynets tidligere direktør Georg Apenes har kalt «overvåkingssamfunnets rettsvillkårlige mørke»? Er privat overvåking av borgernes nettbruk i jakten på fildelere mer akseptabel enn statlig overvåking av spionmistenkte?

Disse og en rekke andre spørsmål må vi kunne forvente gode og gjenomtenkte svar på fra landets regjering, og fra 37 toneangivende organisasjoner i kulturlivet. De sistnevnte står bak kampanjeorganisasjonen Dele - ikke stjele, som har levert et notat til regjeringen i forbindelse med arbeidet med å modernisere åndsverksloven. Der foreslår de en rekke lovendringer og andre tiltak for å få bukt med ulovlig piratkopiering av åndsverk.

I DENNE AVISA har vi skrevet mye om de personvernmessige utfordringene ved jakten på nettpiratene. Vi har også advart sterkt mot EUs datalagringsdirektiv, og andre tiltak som innebærer registrering og lagring av informasjon om den enkeltes nettbruk. Da er det jo unektelig litt pussig at man som medlem av Norsk Journalistlag plutselig er blant underskriverne på et notat som foreslår nettopp slike tiltak.

Vi er ikke de eneste. Medlemmene i organisasjoner som Den norske forfatterforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), Den norske forleggerforening og en lang rekke andre kunstnerorganisasjoner som tradisjonelt regnes som forsvarere av liberale verdier og individets rettigheter, er nå underskrivere på et krav om mer overvåking av nordmenns nettbruk. Det er neppe slik at organisasjonenes medlemmer er klar over dette - selv er jeg medlem av både NJ og NFF, uten at noen har spurt meg hva jeg mener.

Skal vi se, hva er det nå «vi» mener? Jo, blant annet at rettighetshavere som film- og plateselskap skal gis konsesjonsfri adgang til å innsamle, registre og lagre trafikkopplysninger som i dag er underlagt taushetsplikt, slik som IP-adresser. En domstol skal avgjøre om rettighetshaverne skal få utlevert identiteten til nettbrukeren, men beviskravene for at det er begått en opphavsrettskrenkelse «må ikke være for strenge». Her skal det med andre ord fiskes med relativt finmasket not. Det foreslås også at at nettleverandører skal pålegges å stenge kundenes tilgang til nettsteder som er «involvert» i ulovlig fildeling, uten at nettstedet må være medvirker til lovbrudd i henhold til norsk rett. Videre foreslås det at Medietilsynet skal forvalte en ordning med såkalt «gradert respons» mot fildelere, med tre skriftlige advarsler før rettighetshaverne går til sivilrettslige skritt.

Her går altså kultur- og kunstnerorganisasjoner som representerer flertallet av landets forfattere, journalister, oversettere, skuespillere musikere, komponister og filmarbeidere, sammen om å foreslå overvåkings- og sanksjonstiltak overfor norske borgere som bør få håret til å reise seg på flere enn Georg Apenes.

Dagbladet har tidligere etterlyst et bredere mandat for regjeringens arbeidet med framtidas opphavsrett. I stedet for defensive tiltak med usikker effekt på den ulovlige fildelingen og klare negative konsekvenser for personvernet, trenger vi offensiv juridisk og politisk tenkning, og et nytt forvaltningsregime tilpasset nye rammevilkår i den nettbaserte kulturøkonomien. Framveksten av lovlige tjenester som Spotify og norske Wimp er tidlige tegn på at det finnes andre og mer samfunnsgagnlige virkemidler enn privatisert piratjakt for å skape en bærekraftig kulturøkonomi.

MEN NOTATET fra Dele - ikke stjele-kampanjen kommer som et nyttig påminnelse om at de tonengivende krefter i kulturindustrien ikke ser det slik. Kampen mot piratene skal fortsette, koste hva den koste vil. Det er forsatt er mye politisk sprengstoff i spørsmålet om opphavsrettens framtid.