Må sees

I kveld synger Cher i Oslo Spektrum. Å pusse brillene blir viktigere enn å rense ørene.

CD: Cher kommer med et heidundrende Las Vegas-glorete show, tettpakket med hits og enda mer tettpakket med glitrende kjoler, frekke kostymeskift, en haug med dansere, hvitt hår, svart hår, rødt hår. En tupémakers drøm, en scenografs drøm, en drøm for alle som er opptatt av god og glamorøs arenamoro. Det kommer sikkert til å bli et fantastisk skue i Spektrum i kveld.

Å lytte til ei plate med dette showet - spilt inn i Miami for halvannet år siden - er noe ganske annet. Men likevel: låtutvalget er type «greatest hits» og for så vidt greit nok, men gjennomføringen er karikert arenapompøs og like plastic fantastic som dama selv. Redselsfulle greier.

Den rånete puddelmetall-behandlingen av den gamle smygeren «Bang Bang (My Baby Shot Me Down)» er et lavmål, tett utfordret av den heseblesende åpningen med U2s «I Still Haven't Found What I'm Looking For» og en svulstig-nostalgisk «All I Really Want To Do» . Nyere låter som «If I Could Turn Back Time» og discoschlägeren «Be-lieve» funker noe bedre innenfor disse bokstavelig talt hårete rammene, men det hele er uansett uutholdelig uten at vi får se dama.