BOK: Så var det den tida på året. Ribba er fortært, akevitten korket, og en titt i helfigurspeilet avslører at foie gras-terrine og parmesanbombet risotto kanskje ikke bør på menyen de nærmeste ukene. Nyttårsforsetter er som kjent lite annet enn en deprimerende oversikt over målene man ikke nådde i året som gikk, men det forhindrer ikke at halve Norge er i slankemodus ved disse tider. Dette vet man alt om i kokebokforlagene. Mens de beste kokebøkene gir deg en herlig blanding av matlyst, ny kunnskap og gastropornografisk glede, er det nå tid for utgivelser som snakker direkte til din dårlige samvittighet. Slankekokeboka er en slags perversjon av kokebokas grunnidé. Kan resultatet overhodet bli spiselig?

Lavkarbo-metoden har vært en slager her hjemme det siste tiåret, nå også med støtte i et stort europeisk forskningsprojekt. Vi som har leflet med dette kostholdet, vet at det virker, men at det kan bli uutholdelig kjedelig. Det er rett og slett grenser for hvor mye kyllingbryst og linser et menneske kan sette i seg før det blir deprimert.

Melankolien setter da også inn ganske raskt i møtet med Dr. Sofie Hexebergs og Gunn-Karin Sakariassens «Frisk med lavkarbo - 100 oppskrifter», en oppfølger til fjorårets mer omfattende bok med nesten samme tittel. Hjemmelaget knekkebrød tilberedt i mikrobølgeovn er muligens helsefremmende, men ikke noe man får veldig lyst til å lage. Boka er organisert rundt de tre hovedmåltidene, og etter en kort innføring i kostholdets prinsipper følger en samling menyforslag og oppskrifter til frokost, middag og lunsj. Rettene er enkle, greie og relativt uspennende, basert på et kosthold med mye proteiner, grønnsaker og de riktige, langsomme karbohydratene. En rett per oppslag gjør boka enkel og oversiktlig, men matfotografiene holder ikke et nivå som egner seg på utfallende helsider.