- Må ta et grep om Oslo

- Ellen S. de Vibe, hva slags byplansjef for Oslo tar du mål av deg til å bli? En visjonær estet eller en etter hvert anonym byråkrat?Avæpnende latter. Så: - ,Det var da et ladet spørsmål!


NY SJEF: - Jeg håper å kunne tiltre i løpet av vinteren, og gleder meg til å ta fatt på oppgavene, sier Ellen S. de Vibe.

Oslo har fått ny direktør for Plan- og bygningsetaten, og Ellen S. de Vibe kjenner debatten om forskjellen på visjonær byplansjef av den gamle skolen og moderne kommunal byråkrat. Og lar seg ikke vippe av pinnen.
- Jeg mener det er viktig å få trukket opp visjonære tanker om hvordan Oslo skal være på sikt, begynner hun, men legger straks til:
- Samtidig er ikke dagens virkelighet slik den var på Harald Hals' (byplansjef i Oslo 1926- 47, red. anm.) tid, da en håndfull mennesker bestemte alt. Derfor er det viktig å kunne forvaltningsdelen også, for å se muligheter, framgangsmåter og koblinger. En av Plan- og bygningsetatens viktigste oppgaver må være å trekke opp de lange linjene og overordnede rammene, og jeg håper jeg kan bidra til å få til en debatt om visjonene for Oslo. Jeg vil i det hele tatt forsøke å mobilisere de gode kreftene som finnes i systemet for å få til gode løsninger.
- Føler du at du står foran et nybrottsarbeid i så måte?
- Jeg tror det gjøres mye bra fra kommunens og Plan- og bygningsetatens side i dag. Men jeg synes jo at den siste tidas debatt i mediene tyder på at hele temaet byutvikling vektlegges sterkere enn før, og at det nå er en større politisk lydhørhet for å ta diskusjonene. Kanskje kan det bli litt andre rammebetingelser framover.
- Har du laget deg en prioriteringsliste over konkrete saker som du vil ta tak i fort?
- Jeg vil ikke gi noen programerklæring om konkrete prosjekter. Jeg vil jobbe etter den tosidige vinklingen som ligger der fra Oslo kommunes side: På den ene siden langsiktig tenking, på den andre servicetenkingen overfor bygg- og anleggsnæringen og publikum.
- Noen stikkord for situasjonen i Oslo er «Bjørvika» med eller uten opera, «Tullinløkka», «Gamlebyen» og mange flere. Ser du deg selv i rollen som en aktiv og visjonær medspiller og innpisker i disse sakene?
- I disse store prosjektene kreves det ressurskobling på tvers av både sektorer, politiske organer og faggrupper. Det vil aldri være én person som er pytt og panne. Det viktige må være å tilrettelegge slik at disse gruppene blir koblet sammen, og i de prosessene vil jeg gjerne bidra aktivt for å påvirke både innhold og resultat.
- I mange saker hersker inntrykket av at det prates og prates og prates, men det skjer veldig lite. Akter du å gjøre noe for å oppnå synlige resultater?
- Nå skjer det vel ganske mye av bygging og enkeltprosjekter i Oslo, så utfordringen blir nok heller å sikre at ting skjer innenfor riktige rammer.
- «Helhet» er et annet og ofte nevnt stikkord i debatten om Oslos byutvikling. Hva betyr det ordet for deg, i den sammenhengen?
- Jeg ser det sånn at kommunen må drive oversiktsplanleggingen, tenke ut strategier, definere hovedutfordringer og lage rammer for den fysiske utviklingen. Da mener jeg rammer som er politisk forankret, slik at de blir opprettholdt over tid.
- Har du noe forhold til ordet «markagrense»?
- Ja, i den forstand at det vel er relativt stor enighet om at den bør holdes, og at det standpunktet faglig sett synes fornuftig.
- Bør den gå der den går i dag?
- Nei, det er det for tidlig for meg å si noe om. Det blir useriøst.
- Hva slags forhold har du til Oslo? Var alt bedre før?
- Som planlegger nytter det ikke å ha bare det utgangspunktet. Det viktige må være å ta utgangspunkt i den styrken og de egenskapene som byen har, fra kulturminner til rollen som knutepunkt for næringsutvikling og infrastruktur. Dette må legge premissene. Når det gjelder arkitekturen, mener jeg man må våge å uttrykke vår tid, men da innenfor rammen av disse overordnede strukturene.
- Har du noen arkitektoniske idealer? Noen som har satt spor etter seg i ånd og tanke på en måte som du gjerne vil bidra til å videreføre?
- Oslo er full av flotte arkitektoniske verk fra hver periode. Så idealet mitt er vel at man må våge å uttrykke hver epoke, ikke drive med nostalgisk kopiering.
- Så hva skal vi bygge i vår tid? Bygninger som speiler slutten av et årtusen eller begynnelsen av et nytt?
- Begge deler, kanskje? Jeg tror vi skal speile refleksjon- i form av både bekreftelse av hva vi er og spørsmål om hva vi skal bli, sier Ellen S. de Vibe.