Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Maarud er ikke bare noe du spiser til fredagskosen

Skogbygdas store sønn visker ut grensene mellom blues og rock.

BLUES FRA BYGDA: Amund Maarud i spissen for et åttemannsband under Øyafestivalen i ettermiddag. Foto: Markus Thorsen / Øyafestivalen
BLUES FRA BYGDA: Amund Maarud i spissen for et åttemannsband under Øyafestivalen i ettermiddag. Foto: Markus Thorsen / Øyafestivalen Vis mer

KONSERT: Er det noen fra bygda her? spør Amund Maarud (31) fra Enga-scenen. Og det er faktisk det, midt i tjukkeste Oslo!

Selvfølgelig er det det.

Men hvor ofte hører du blues på Øyafestivalen? Vel i ettermiddag spilte Amund Maarud med et «ministorband», mens den amerikanske duoen The Black Keys er på plass på samme scene seinere i kveld.

I grenseland Begge band jobber i grenselandet mellom rock og blues. Men hvor går egentlig denne grensa?

Er det så viktig? Har du en formidlingsevne, er det ikke så nøye hva det kalles.

Det har Amund Maarud, og han står fram som en frontfigur som takler alle former for publikum, enten de er hipstere eller gamle bluesgubber.

«Bluesens framtid» Maarud var «bluesens framtid» da han vokste ut av rollen som gitarist i husbandet på nå nedlagte Muddy Waters i Oslo. Han var elsket av bluesfolket, men ville ha luft under vingene og startet rockebandet The Grand sammen med broren Henrik.

Grand er historie, men sammen har de nå bluesduoen Morudes. Og - Henrik spiller selvfølgelig trommer også i bandet til storebror Amund.

Soloalbumet «Electric» fra i fjor, som også fikk en Spellemannpris, markerte en retur til bluesen. Og bluesfolket har tatt ham vel imot.

Kontraster Sist lørdag spilte han på Notodden Blues Festival - med samme, store besetning med tre blåsere - til langt på natt. Øya-konserten var i fullt dagslys, og publikum var et ganske annet. Mange av dem har knapt hørt om gitaristen fra Skogbygda i Nes.

For dem er Maarud noe du spiser for å kose deg på fredagskvelden.

Kontrastene kunne altså  ikke vært større.

Ca 80 minutter på bluesscenen er kortet ned til ca 50 effektive minutter på den største scenen på Øya, og konserten har ikke hatt vondt av det.

Formsydd Tilbake står et formsydd sett, rensket for eventuelle tilløp til jammetendenser. Ja, det er «Motorcycle Mama», da, men det blir bare en frisk avslutning der Amund får vist hvorfor han er en av Norges beste gitarister.

Han har gjort lurt i å utvide besetningen med blåsere, som gir et utrolig trøkk og en smak av rhythm'n'blues - ikke minst når barytonsaksen til Bendik Brænne får brumme i bunnen.

Gitarhelt Maarud sjøl kler utmerket rollen som gitarhelt, enten han briljerer i et sololøp eller er riffmesteren sjøl.

Hvem trenger rytmegitarist? Maarud er begge deler, og har utmerket støtte i bror Henrik (trommer), Egil Stemkens (bass), Simen Aanerud (piano) og Eirk Tovsrud Knutsen (orgel/trommer).

Jo da, han er fortsatt «en mann for framtida». Og Blues-Norge trenger ham.

Blues fra grisgrendte strøk blir knapt bedre.

ØYA-BLUES: Amund Maarud (t.v.) og Egiil Stemkens på Øya i ettermiddag. Foto: Markus Thorsen / Øyafestivalen
ØYA-BLUES: Amund Maarud (t.v.) og Egiil Stemkens på Øya i ettermiddag. Foto: Markus Thorsen / Øyafestivalen Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media