VIL MYE: Guro Sibekos andre roman strutter av engasjement. Men det truer med å drukne i et kaotisk plot.  Foto: LARS MYHREN HOLAND / Dagbladet FREDAG
VIL MYE: Guro Sibekos andre roman strutter av engasjement. Men det truer med å drukne i et kaotisk plot. Foto: LARS MYHREN HOLAND / Dagbladet FREDAGVis mer

Mac Gyver blir smålåten i forhold til denne fantastiske heltinnen

Kaotisk om katastrofer i Guro Sibekos nye bok.

||| BOK: «Jeg tror på en bedre verden. En verden der vi er frie til å bruke oss selv i stedet for hverandre. En verden uten menneskesmugling, aksjehandel eller sentrale regjeringer. Jeg tror at menneskeheten er kommet inn i et kollektivt tvangsmønster, der alle arbeider mot et mål som alle vet at ingen blir lykkelige av.»

Superkvinne
Dette er credo i Guro Sibekos eventyrlig action. Hovedpersonen er en ung hyperintelligent superkvinne ved navn Helena. Hun har på rekordtid tatt to hovedfag og en doktoravhandling, og er nå leder for et obskurt forskningsinstitutt. Deres mål i er all hemmelighet å utrydde storparten av menneskeheten ved hjelp av et virus.

KGB og nazisterUtpekte folk skal bli vaksinert, slik at menneskeheten kan starte på nytt, for å bygge opp en ny og bedre verden uten miljøødeleggelser og fattigdom.

Liksom i debuten, ungdomsromanen «Vingespenn», er Sibeko heller ikke nå måteholden når det gjelder plot og personer.

Helenas far er like intelligent og sterk som sin datter. Han er tidligere afrikansk geriljasoldat, og nå diamantsliper som finansierer instituttet.

Moren er heroinist fra Nord-Norge, mens Helenas tvillingbror er en superbegavet fotballspiller som urettmessig er fengslet for stoffhandel.

Her er en mormor som fyller huset med mishandlede kvinner, en livvakt som er tidligere KGB offiser. Og endelig en nyoppdaget halvsøster som gjør politisk lynkarriere, men som roter seg borti noen nynazister.

Går amokSibeko er en underlig forteller. Hennes fortelleriver og oppfinnsomhet går liksom helt amok i denne boka som har et så rotet plott, og så mange småfortellinger, tilbakeblikk, assosiasjoner og disassosiasjoner at det er helt på grensa til å være ikke-leselig.

Samtidig er det noe befriende ved en roman som er båret frem av et så sterkt engasjement. Og med enkeltpassasjer som virkelig røsker i deg. Om klimaødeleggelsene, fattigdom, rasisme, mishandling og maktbruk. Alt dette vi vet eksisterer, men som de færreste av oss gjør noe med. Sibeko krever at noe gjøres. Og i romanen gjøres mye. I et hårreisende tempo riktignok. Og med en avslutning som ikke akkurat bidrar til å samle denne kaotiske fortellingen.

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 22. februar 2010.

Mac Gyver blir smålåten i forhold til denne fantastiske heltinnen