Machoforsvar?

FORSVARET: Vi har ingen toleranse for ideologier med utgangspunkt i «machoidealer».

NYLIG TRYKKET Dagbladet en «bekymringsmelding», signert underdirektør Joar Skjevdal, om at de «psykologiske menneskelige aspektene ved ledelse av militære operasjoner» er på vei ut av undervisningen av norske offiserer. Ifølge Skjevdal er en «rigid amerikansk krigerideologi» preget av «machoidealer» i ferd med å vinne fram i Forsvaret. Opplæringen av norske offiserer blir åpenbart i økende grad preget av at «hensynet til kuler og krutt» settes foran opplæring i ledelse med vekt på mellommenneskelige relasjoner. Innlegget avsluttes med en invitasjon til debatt. I første omgang er det behov for en kort oppklaring. Innlegget består av en rekke påstander og karakteristikker som ikke er dokumentert, trolig fordi de ikke lar seg dokumentere.

DEN GRUNNLEGGENDE offisersutdanningen drives av Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen og Hærens krigsskole i form av et bachelorstudium. Disse tre studiene har én ting felles: Utdanningen som sådan er definert som en lederutdanning, selvsagt med utgangspunkt i de helt spesielle krav som stilles til en militær leder. Som en naturlig følge av dette utgjør trening og programmer for blant annet stressmestring og håndtering av mellommenneskelige relasjoner en betydelig del av utdanningen. Denne siden av opplæringen ved krigsskolene, sammen med andre akademiske og ferdighetsbaserte fag, har for øvrig gjennomgått en markert kvalitetsheving i forbindelse med at utdanningen er blitt akkreditert som et bachelorstudium, med de krav dette stiller til lærerstabens kompetanse og sammensetning og undervisningens innhold og gjennomføring.

ANDRE ELEMENTER i innlegget har bakgrunn i faktiske forhold. Skjevdal viser til en pågående justering av Forsvarets øverste profesjonsutdanning. Denne drives i form av et masterstudium ved Forsvarets stabsskole, som inngår i Forsvarets skolesenter. Forsvarets skolesenter er fra 2005 en akkreditert høyskole. Fra og med skoleåret 2007-08 vil det bli gjennomført en udramatisk omlegging av studiets kombinasjon av ulike emner. Slike revisjoner gjennomføres rutinemessig ved alle høyskoler - noe annet ville tyde på faglig stagnasjon og en urovekkende selvtilfredshet. Det som skjer, er at ett emne «Ledelse» fjernes. Emnet utgjør 5 studiepoeng, altså en sjettedel av et semester. Til gjengjeld skapes det rom for fordypning på militær ledelse innen studiets øvrige emner. Denne fordypningen vil dels omfatte operativ militær ledelse - selvsagt inkludert ledelse av omfattende militære operasjoner - dels militær ledelse i form av virksomhetsstyring. I motsetning til hva Skjevdal gir inntrykk av, blir for øvrig etiske dilemmaer ved militære operasjoner og ved virksomhetsstyring inngående drøftet og problematisert som del av undervisningen og under øvelser. På alle nivåer i den militære profesjonsutdanning foregår det også en planmessig utbygging av både kompetanse og undervisning i krigens folkerett.

DET ER VIKTIG å poengtere at utdanningen ved krigsskolene og ved Forsvarets stabsskole må ses i sammenheng. Offiserer som søker opptak til masterstudiet, har bak seg omfattende tjeneste gjennom flere år. De aller fleste har deltatt i internasjonale operasjoner, og de har alle innehatt til dels svært krevende lederposisjoner. Denne tjenesten bygger på den utdanning og trening de har fått på krigsskolene, inkludert trening i militær ledelse og mestring av følelsesmessige utfordringer. Det er ingen grunn til å tro at de følelsesmessige utfordringene en offiser møter i denne fasen av sin karriere er mindre eller lettere å håndtere enn dem han eller hun vil møte etter fullført stabsskole. Med andre ord: Det gir liten mening å videreføre på stabsskolenivå den form for lederutdanning som står i fokus på krigsskolene. Lederutdanningen på stabsskolenivå må innebære noe annet og noe mer.

MÅLSETTINGEN med utdanningen på Forsvarets stabsskole er å gi de beste offiserene ytterligere kvalifikasjoner for å kunne fylle høyere lederfunksjoner i Forsvaret nasjonalt og internasjonalt. Dette gjøres best ved å øke deres kunnskap om og forståelse for de svært komplekse utfordringer som militærmakten opererer innenfor, hjemme så vel som under operasjoner i utlandet. Logikken er enkel: Jo høyere man kommer i en organisasjon som Forsvaret, jo mer sammensatt, uforutsigbar og mangetydig blir virkeligheten man må forholde seg til. Som eksempel kan nevnes at samarbeidet med det sivile samfunn, herunder internasjonale ikke-statlige organisasjoner (NGOer), blir viet stadig større plass i både forskning og undervisning ved Forsvarets læresteder.Studieplanen ved Forsvarets stabsskole er utformet med dette for øye. Den tar utgangspunkt i studentenes erfaring fra tidligere tjeneste, men stiller samtidig krav til selvstendighet, kritisk refleksjon og kunnskapstilegnelse som i hvert fall ikke er lavere enn det som gjelder ved sammenliknbare sivile studier. Høy bevissthet om komplekse sammenhenger er et sentralt læringsmål og en forutsetning for å lykkes som offiser på høyere nivå. I tråd med dette mener vi at opplæring i militær ledelse på dette nivået i så stor grad som mulig bør være en integrert del av utdanningens øvrige fagmilitære og akademiske emner. Det samlede masterstudiet ved Forsvarets stabsskole - ikke et eller flere enkeltemner - er vår høyeste militære lederutdanning.

HER, SOM PÅ øvrige trinn i Forsvarets utdanningssystem, er det ingen toleranse for ideologier med utgangspunkt i «machoidealer» og i forestillinger om «usårbarhet». Jeg har derimot forståelse for at miljøer og enkeltpersoner vil kunne mene at egne hjertebarn ikke får den nødvendige oppmerksomhet. Dette vitner i seg selv om et prisverdig engasjement. Samtidig håper jeg at en eventuell videre debatt om disse og andre forhold knyttet til et forsvar under omdanning vil ta utgangspunkt i en begrunnet virkelighetsbeskrivelse og en forståelse av de faktiske intensjoner bak beslutninger som blir fattet.