Før årets G7-toppmøte i Biarritz i Frankrike hadde den franske presidenten Emmanuel Macron et skrekkscenario i tankene - å oppleve fjorårets G7-toppmøte i Canada, som ble omtalt som en ren fiasko. Han lærte kanskje av feilene som den kanadiske statsministeren Trudeau begikk i sin tid. Har han funnet oppskriften til Trumps underlige verden?

Franske medier er ekstatiske etter G7-toppmøtet. I en forenklet fremstilling som vektlegger hvem som vant og tapte, finnes det bare en helt. Og han heter Emmanuel Macron.

I kampen mellom David og Goliath, seiret minstemann til slutt. Andre reaksjoner som holder et like høyt analytisk nivå tolker utfallet av møtet som fornuftens triumf over irrasjonaliteten. Franske medier bør være en smule forsiktige når de anklager amerikanske medier for manikeisme.

Et raskt blikk over til amerikanske medier - særlig de som støtter Trump - vil vise det motsatte. Der fremstilles den amerikanske presidenten som den ubestridte vinneren av kampen mellom disse hvitsnipp-gladiatorene.

Det skal være slik at aldri før har en amerikansk president så klart dominert et G7-toppmøte. Det er dermed noe komisk i hvordan toppmøtene dekkes av ulike medier. Stadig mer personifisering fører til at form ofte blir viktigere enn innhold.