Macron på frammarsj

Skal virkelig president Emmanuel Macron vinne et reint flertall i Nasjonalforsamlinga i valget de to neste søndagene? spør Einar Hagvaag.

Kommentar

Valget til Nasjonalforsamlinga i det halv-parlamentariske regimet i Frankrike er helt avgjørende for om president Emmanuel Macron skal få til sin «fornyelse» av landet. Valget 11. og 18. juni ser ut som et sprang ut i det ukjente. Tre utfall er mest trolige, og alle tre vil være noe helt nytt.

De konservative Republikanerne (LR) forsøker å reise seg etter det sviende nederlaget for François Fillon i første omgang av president-valget. Målet er offisielt å vinne reint flertall, altså minst 289 av de 577 setene i Palais Bourbon. Det ville tvinge Macron til et «samboerskap», altså å utnevne ei konservativ regjering helt fra hans første tid i embetet. «Samboerskap» har skjedd før, men ingen nyvalgt president har opplevd opplevd et så kraftig tilbakeslag.

Macron har utnevnt den lyseblå konservative Édouard Philippe til statsminister og to andre statsråder fra LR. Det har forsterket splittelsen i LR mellom de som vil samarbeide med Macron og de som vil gå i hard opposisjon. 289 seter virker utenfor rekkevidde. Om partiet kan samle seg blir det mest trolig i opposisjon.

Macrons parti, som nå heter Republikken på Marsj! (LRM), har vind i seilene. I de utenlandske valgkretsene, hvor første valgomgang er avviklet, kom partiet først i 10 av 11 kretser, men med veldig lav deltakelse. De siste meningsmålingene peker mot et valgskred for Macron, med et reint flertall på fra 335 til 425 seter. Det ville være helt utrolig for et uferdig parti som knapt er et år gammelt! Men beregningene er usikre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Inntil nylig trodde toneangivende iakttakere mest på et utfall midt imellom disse. LRM kan bli det største partiet, men uten reint flertall, heller ikke med støtte fra mellompartiet MoDem til justisminister François Bayrou. I så fall må Macron søke støtte fra samarbeidsvillige i andre partier, og mange virker villige. Dette ville også være noe nytt.

Valgordninga i Frankrike gjør utfallet vanskelig å forutsi. 577 valgkretser har ett sete hver i Nasjonalforsamlinga, og valget foregår i to omganger. Hvis en av de håpefulle får mer enn halvparten av stemmene i første omgang og dette utgjør minst 25 prosent av de innskrevne velgerne, er hun eller han valgt. Derfor er valgdeltakelsen viktig. Med 51 prosent av de avgitte stemmene i første omgang og med en deltakelse på 45 prosent blir en ikke valgt i første omgang, fordi dette bare utgjør 23 prosent av de innskrevne velgerne.

Hvis ingen er valgt i første omgang går de to som da fikk flest stemmer rett videre. Men de to kan få en tredje og til og med en fjerde utfordrer. Alle som får stemmene fra minst 12,5 prosent av de innskrevne velgerne går videre til andre omgang. Hvor stor andel av de avgitte stemmene dette utgjør, er avhengig av deltakelsen. Med en valgdeltakelse på 70 prosent, som er ganske høyt, kreves det 17,86 prosent av de avgitte stemmene for å gå videre.

I valget i 2012 var deltakelsen nasjonalt på 56,32 prosent. Overført til en enkelt valgkrets ville dette kreve minst 22,19 prosent av de avgitte stemmene for å gå videre. I 2012 ble det ingen «firkantvalg», men i 46 av de 577 kretsene lå det an til «trekantvalg» i andre omgang.

I andre omgang kan det inngås taktisk valgsamarbeid. Et parti og en kandidat som neppe kan vinne, kan trekke seg til fordel for en av motstanderne. For å unngå å velge inn folk fra Nasjonal Front har andre partier i tidligere valg gått sammen i «republikansk front» i noen kretser. I 2012 trakk 12 kandidater seg, så det ble «trekantvalg» i 34 kretser til slutt. Alt dette gjør utfallet usikkert.

Men der er mer. Til forskjell fra valget av president er dette i stor grad 577 lokale valg, ikke så mye i de store byene, men på landsbygda kjenner «alle» «sin» folkevalgte, så det er viktig å være kjent og ha røtter i sin krets. Macrons parti går til valg med 34 prosent ukjente nybegynnere i politikken, det er et ledd i hans fornyelse.

I tillegg viste første valgomgang av president-valget et politisk landskap der landet for første gang er delt i fire nokså like store flokker. Men dette kan ikke overføres til valget i 577 kretser. Sånt var mye lettere da det sto mellom to partier, de konservative og sosialistene.

Målingene peker mot halvering for LR, fra 225 i dag til mellom 115 og 135 seter. Nasjonal Front (FN) på ytre høyre, som i dag bare har to seter, når ikke målet om å bli større enn LR, men ligger an til fra 5 til 15 folkevalgte. Til venstre forbereder Sosialistpartiet (PS) seg på et historisk nederlag. Fra dagens flertall på 313 går det mot 23 til 35 seter. Jean-Luc Mélenchon fra Det Opprørske Frankrike på ytre venstre kan få fra 15 til 24 folkevalgte og når neppe målet om å overgå PS.

Frankrike står foran et politisk vendepunkt.