Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Madam Melankoli

Hun beskrives som en kvinnelig Nick Cave. I kveld starter Thalia Zedek sin europaturné i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hun er høyt aktet i alternative indierock-kretser, som vokalist og gitarist i band som Come og Live Skull. I år kom hun med sitt første soloalbum «Been Here and Gone».

Kvinnelig Nick Cave

Zedeks soloprosjekt beskrives som en mer lavmælt versjon av kvinnen med den rustne og dype, nesten mannlige stemmen. Plata har én fot i sanger/sangskriver-tradisjonen og én fot i en blandingskategori av dyp blues, folk og rock.

Her i Dagbladet fikk albumet en femmer som en plate ingen rockemelankoliker bør være foruten.

«Thalia Zedek treffer deg definitivt hjemme i det kommende høstmørket med et ravnsvart depperockalbum med gothtilsnitt. Der hun i sine tidligere band har bråket og fuzzet på samme emosjonelle frekvens, lar hun både melodier og sin egen dype, særegne stemme komme fram i dagen på «Been Here and Gone». En sørgmodig coverversjon av Leonard Cohens «Dance Me To the End of Love» er bare ett av høydepunktene på ei plate som får Zedek til å framstå som amerikansk alternativrocks svar på Nick Cave».

Idéen til soloalbumet kom etter en del Come-turnéer og solo-turnéer hvor de rocka låtene ble strippet ned til en enkle piano- og strengemelodier. Thalia likte den stille instrumenteringen hvor hun faktisk kunne høre sin egen stemme!

Gammel i gamet

Thalia Zedek er intet nytt navn for de vel etablerte i indierock-miljøet. Hun har 20 års musikkhistorie bak seg.

På slutten av 70-tallet flyttet hun fra Washington til Boston, ble medlem først i bandet White Women, så i Dangerous Birds.

I 1983 startet Thalia bandet Uzi, som rakk å gi ut en «forut for sin tid»-EP, med en blanding av garage-blues-punk, elektroniske trommelyder og tape-miksing. Når Uzi gikk i oppløsning, ble Thalia med i New York-bandet Live Skulls, et band som ofte ble omtalt som en b-versjon av Sonic Youth.

Tilbake i Boston startet Thalia og Chris Brokaw, som tidligere spilte i Codeine, bandet Come i 1990. Bandet som nylig er oppløst har gitt ut fire plater i løpet av 90-tallet. Debut-albumet «Eleven:Eleven» (1992) ble et av de mest kritikerroste albumene det året, både i pressen og av indie-helter som Curt Cobain.

Det er først og fremst som medlem i Come at Thalia har blitt kjent som en stterk vokalist innen amerikansk rock. Come ble et kred-band i musikkretser og i musikkmagasin. I Rolling Stone er de beskrevet som «Music you won’t soon forget», NME sier at «Staggering Come really rock, with force, like hell, almost literally» og i New York Times ble de omtalt med «Come’s music evokes those moments in rock’s demonic journey when the seam is about to split».

Les mer om Thalia Zedek på plateselskapet Matador Records.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!