Madonna burde gi henne en ørefik

Vaginalpop fra Lady Gaga.

SLAKTER GAGA: Uten parykk og platåsko er Lady Gaga like interessant som en sloggitruse, mener Dagbladets anmelder. Foto: EPA/MAXPPP/PATRICK CLEMENTE
SLAKTER GAGA: Uten parykk og platåsko er Lady Gaga like interessant som en sloggitruse, mener Dagbladets anmelder. Foto: EPA/MAXPPP/PATRICK CLEMENTE Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

La oss strippe Lady Gaga.

La oss glemme kjøttkjoler og parykker, penisrykter og pr-triks. La oss se bort fra spinnville sceneshows, alien-fødsler og tidenes mest sette YouTube-video.

La oss rett og slett klaske «Born this way» på bordet og se om det funker som et rent plateprodukt.

For der Gaga bedriver imagebygging som om det var lego, og leker seg med sjokkfaktoren som om det var ei strippestang, er selve musikken en annen dans.

På sitt tredje album har Gaga perfeksjonert sin helt personlige vaginalpop, en særegen vers-refreng-vers-stil krydret med eurodance og litt passende plagiat.

Der tittellåta høres ut som Madonnas «Express Yourself» overkjørt av en skurtresker, er «Highway Unicorn» en slags blanding av damas egen «Poker Face» og Underworlds teknoklassiker «Born Slippy».

Hvis «Hair» stjeler fra Bryan Adams' «Summer of 69'», skal det heller ikke mye til før «Marry the night» minner om Coronas eurodance-klassiker «Rythm of the night».

Gaga har åpenbart funnet formelen: Der hun mangler fengende melodier kompenserer hun med ville rytmer, der hun mangler vokalfinesse peiser hun på med gnålete gauling, der hun savner ektefølte tekster trår hun til med litt ba-ba-ba-babyspråk. Og når hun generelt kommer til kort, ja da tyr hun til Madonna.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.