Madrugada kliner til i Europa

DRESDEN (Dagbladet): I det stille er Madrugada i ferd med å bli norsk rocks nye profiler i utlandet. Fra Hamburg til Athen møtes de av utsolgte klubber. På veien venter bobilfansen.

Men hurrafaktoren er lav over bandets andre Europa-turné for året. Utenfor StarClub i Dresden, en drøy halvtime fra den tsjekkiske grensa, står en bobil parkert. Bobilen fikk et frynsete rykte etter at flere medlemmer av det norske fotball-landslaget tidligere i år lot seg friste i en slik bil. De drakk og tok av seg klærne. De unge musikerne i Madrugada blir forfulgt av en bobil. Men bobilansvarlig Reidar S. Eik fra Egersund er ikke typen som akter å lede Madrugada inn i fristelse. Unggutten har tatt med seg far Olav og kjæresten Franziska for å fotfølge de norske rockutsendingene på første del av Europa-turneen. Han er særdeles dedikert.

- Jeg liker musikken. Dessuten er menneskene i bandet utrolig fine, forteller bobilfaren storøyd.

Bare vel et drøyt år etter at de åpnet sin første Norges-turné i Harstad, er Madrugada i ferd med å få hengivne fans over hele Europa.

Noe stort på gang

De har solgt 130 000 skiver, er på sin andre Europa-turné og kommer til utsolgte klubber fra Hamburg til Athen.

Ikke minst den greske suksessen synes de er morsom.

- At vi skulle bli store i «Syden», var jo litt overraskende, kommenterer bassist Frode Jacobsen til rå latter fra de tre andre.

Madrugada-medlemmene er slitne etter hardkjøret det siste året, men vet å glede seg over turnélivets gleder.

- De siste stedene vi har spilt på, har det vært hjemmelagd mat og mye annet godt, smiler Burås fornøyd.

Madrugada gjør unna en halvtimes soundcheck. Sinatra-fan Sivert crooner seg gjennom «New York, New York». Naturlig for et band som nylig avsluttet innspillingen av sitt nye album i nettopp «The Big Apple».

Holdt på å bli oppløst

- Ja, vi spilte den egentlig inn i New Jersey, på feil side av Hudson River, innrømmer Robert.

- Eller rett side av Sinatra, om du vil. Han kom jo fra Jersey, retter Sivert.

Albumet, som kommer ut i januar, ble spilt inn i løpet av sju uker i Hoboken i Jersey, sammen med produsent John Agnello. Studioperioden var preget av konflikter medlemmene imellom.

- På forhånd hadde vi et litt halvromantisk forhold til det å spille inn plate i New York, men isteden holdt vi på å bli oppløst. Det var en jævlig slitsom periode. Vi gikk hverandre på nervene. Madrugada er et band med fire meninger hele tida. Alle fire skriver låter. Det sier seg selv at det kan bli ganske intenst, forklarer de.

- Men på den annen side kan gnisninger i studio være bra for sluttresultatet. For oss er det kanskje det som skal til for at vi skal lage stor musikk, sier de.

Ungpionerenes hus

Fire minutter over ti går Madrugada på scenen. StarClub er drøyt halvfull. 340 billetter er solgt i døra. Promotør Petra Hammerer er fornøyd. Kvelden går i pluss, selv om dette knapt nok er en turné bandet tjener penger på.

På scenen låter Madrugada blåere og mer neddempet enn noensinne. De presenterer seg som et rockeband som krever sin lytter. Men etter hvert klarer de å få publikum over på sin side.

Frank Fehcberg har reist 100 kilometer fra Fishwasser for å se Madrugada. Henri Stosch fra Dresden ble tatt opp som kommunistisk ungdomspioner i StarClubs lokaler før rock og annen vestlig synd veltet innover den østlige delen av Tyskland. Madrugadas mørke polarrock har ikke like totalitær kraft som det gamle regimet, men Stosch nikker anerkjennende.

Landskapsband

I garderoben etter konserten sitter fire norske medisinstudiner. De har tatt turen fra Leipzig og tas godt vare på. Men Frode har dame i London, Sivert i Stockholm og Robert på Marienlyst. Direkte råsjekking er derfor ikke aktuelt. Robert spør hva jeg fikk ut av konserten. Jeg svarer at jeg synes den var en tanke innadvendt.

- Kanskje du røyker for lite dop, lyder en replikk, som supplement til den søtlige eimen som siver gjennom rommet.

Europeisk presse har for øvrig en tendens til å vinkle på Madrugadas opphav. På lyset og landskapet i Vesterålen som bakteppe for musikken bandet lager.

- Dere blir oppfatta som eksotiske?

- Vi er eksotiske, repliserer vokalist Sivert Høyem.

- Men det blir litt mye landskapsmas, klager Burås.

En smålei trommis, Jon Lauvland Pettersen uttrykker det slik:

- Det er altfor mye superprimitiv sosialantropologi.

<B>ELSKELIG MADRUGADA:</B> Sivert Høyem og resten av Madrugada kommer fra Vesterålen i Nord-Norge og sprer rock og kjærlighet i Europa. - Vi vil ikke høres ut som et pretensiøst norsk band, men vi er er et internasjonal band nå, sier de.
<B>BOBILFAN:</B> - Jeg vil følge bandet for å høre god musikk, men i tillegg blir vi behandlet fint av bandet, de tilbyr oss gratis drikke og litt til, skriver Reidar A. Eik på sin hjemmeside Madrugade.de. Han følger Madrugada i bobil sammen med faren og kjæresten.