Mads Larsen flytter fra norske feminister

Takker for fem års hets, drar til Buenos Aires.

• Les også:
Trude Ringheim-kommentar:
Sex, løgn og rør

Larsen: Feministers horemyter

Pernille Dysthe: Ulver og ulvinner på nettet

Larsen: Kvinner nettsjekker i høyere divisjoner

Larsen: Lag suppe - få sex

Det har vært  en innsiktsgivende erfaring å gjennom over fem år være skyteskiva for feministers latterliggjøring og bitre blogging. Nå flytter jeg fra landet, og vil takke for fem års sammenhengende hets. Da jeg i november gikk ut mot sexkjøploven i kronikkform og med en ny roman, ble jeg møtt med alt fra massiv stakkarsliggjøring til en kampanje der alle norske kvinner ble oppfordret til å nekte meg sex. Fascinerende. De kvinnelige sjefideologene synes å lide av en psykoseaktig virkelighetsforståelse i sin fornektelse av menns erfaringer. I en nettdebatt i kjølvannet av utspillene mine kom hundrevis av innlegg fra menn - mange som tok opp at kvinner aldri valgte dem, andre skrev om hvordan kjønnsmarkedet oppleves nedverdigende tross deres utallige partnere.

I radiodebatter  med Martine Aurdal og AUF-lederen fastslo begge at dette var et tema de ikke engang evnet å ta på alvor. At det spilte noen rolle at menn var så underlegne på kjønnsmarkedet, nei, det var nå småtteri. Sett fra et feministperspektiv (eller et statsfeminisert manneblikk som hos AUF-lederen) lar våre erfaringer seg simpelthen ikke fange opp. Til tross for at disse kurtisekravene er den dypereliggende årsaken til statushierarkiene vi har skapt gjennom hele vår historie - menn som søker anerkjennelse for å få tilgang på kvinnelig seksualitet. Dette gir kvinner en enorm definisjonsmakt overfor mannsrollen fordi menn er så villige til å tilpasse seg kvinners bevisste og ubevisste preferanser. Mannspanelet overså selvsagt dette.

I forrige ukes  litteraturdebatt på Blå med den samme Martine Aurdal spurte en kvinne hva jeg ønsket å vise med romanene «Pornopung», «Lesbisk nigger» og nå i høst «Onkel Dudde får seg norsk dame». Jeg svarte at det aller mest grunnleggende var å vise at kvinner flest kan ha så mange sexpartnere de gidder, mens for menn flest er det en kjempejobb å overhodet finne noen som vil ligge med dem. Da svarte hun triumferende at «Sex og singelliv» viste dem jo at kvinner kunne ligge rundt, så hva var vitsen med mine bøker da. Den andre delen av svaret mitt hadde sust rett forbi henne. Så begrenset er feminisme, slik er «Sex og singelliv», og slik er Martine Aurdal, Trude Ringheim og de andre ellers oppgående og begavede kvinnestemmene. De tror de fortsatt er modige revolusjonære, men de er eliten med politisk korrekte synspunkt som aldri overrasker. Alle fra statsministeren til Siv Jensen har erklært at de er feminister. Kampen er over - ismen burde pensjoneres.

SKYTESKIVE: Mads Larsen har de siste åra hatt mange oppgjør med norske feminister. Nå bosetter han seg i Buenos Aires. Foto: LARS EIVIND BONES
SKYTESKIVE: Mads Larsen har de siste åra hatt mange oppgjør med norske feminister. Nå bosetter han seg i Buenos Aires. Foto: LARS EIVIND BONES Vis mer

Feminismen ble til  for å bekjempe patriarkatet, et kvinnelig frigjøringsprosjekt som har hatt uovertruffen suksess. Svakheten er at den bare ser halve virkeligheten, den reduserer kvinnen til et passivt objekt for mannen, og analyseverktøyene den kommer med, duger ikke for dagens utfordringer mellom menn og kvinner. Den fanger selv kloke kvinner som Martine i halvmørket. Nå krever jeg ikke at feminismen skal kastes på historiens skraphaug. Selv Karl Marx tilbyr analyser som i dagens finanskrise er verdifulle, uten vi skal innføre kommunisme av den grunn. Simone de Beauvoir har nok fortsatt et og annet hun kan belyse. Jeg utfordrer bare de som så stolt kaller seg feminister, til å våge et større steg, til å slippe til menn på våre premisser. Uten å le så hånlig og rakke så rabiat ned på oss.

Ja, vi snakker  om sex. Fordi kjønnsmarkedet har konsekvenser for alle delene av mann-kvinne-forholdet. Det er en grunn til at vi kjempet oss til styreplassene. Kanskje ikke fordi overtida er så gøy, men fordi kvinner belønner slike menn. Det er ikke som Aftenposten-kommentator Kathrine Aspaas skiver, at vi er sinte, lei av kvinnekamp, kvotering og feministgnål. Vi hyller det kvinnekampen har oppnådd, vi er for radikal kvotering der det fortsatt trengs og gnålet har vært nødvendig. Vi er ikke «rent lite frustrert», Kathrine. Selv har jeg i år hatt flere sexpartnere enn 95 prosent av leserne dine kommer til å ha i løpet av et liv. Kjønnsmarkedet handler ikke om å få stikke sin tiss i en annens. Det som er så fortvilt, er å bli tvunget inn i en svært begrensende, ofte menneskefiendtlig og for mange en maktesløs rolle fordi vi er født med et y-kromosom. Tusen skrevende kvinnekjønn ville ikke endret dette.

Et lyspunkt er  at kvinner som ikke bekjenner seg til feminismen, i større og større grad ser mannens side og sympatiserer med ham. De ser heller ingen kjapp løsning, men jentene er ukomfortable med sine fordeler på kjønnsmarkedet så lenge kameratene, kjærester og kommende sønner må finne seg i en atskillig mer underlegen posisjon. Siden jeg søndag flyttet til Buenos Aires, vil jeg avslutte med å takke alle rettroende feminister for fem års interessant hets.

Det blir spennende å bo i et land der dere fortsatt ville vært til nytte. Kanskje jeg skal begynne å kalle meg feminist igjen. Imens håper jeg at dere i den hjemlige debatten klarer å åpne sinnene, slik at det norske likestillingsprosjektet kan nå enda lenger. Vi er verdens mest likestilte land, og jeg syns jeg skimter målsnora der fremme.

Mads Larsen flytter fra norske feminister