Venezuela i krise uten ende

Maduro ofrer arven fra Chávez for å klamre seg til makta

Økonomien er i ruiner, i gatene herjer vold og sammenstøt mens regimet i Venezuela kjemper for å overleve, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

I Venezuela kjemper nå president Nicolás Maduro for å skrive en ny grunnlov som skal erstatte den grunnloven som hans store forbilde og forgjenger, Hugo Chávez, fikk innført så seint som i 1999. Den politiske opposisjonen, som har flertall i Nasjonalforsamlinga, kjemper for å holde fast ved grunnloven fra Chávez, som de alltid har vært imot, fordi de frykter en ny vil bli enda verre.

Den forvirrende maktkampen mellom chavistene og opposisjonen har pågått i mange år, og ingen ende er i sikte. Den foregår også nesten daglig i gatene og har kostet mer enn 60 menneskeliv etter 1. april. Samfunnet er i ferd med å bryte sammen. Mat og medisiner mangler. Korrupsjonen blomstrer. Vold herjer på alle kanter. Antall drap i forhold til folketall er det nest høyeste i verden. Økonomien er i ruiner; den krympet med 8 prosent i fjor, da prisene steg et sted mellom 550 (ifølge Nasjonalforsamlinga) og 720 prosent (ifølge Pengefondet). Valutaen bolívar har tapt 99 prosent av verdien i forhold til dollar fra USA fra da Chávez nedskrev verdien med 50 prosent i januar 2010. Kursen har gått fra 2,15 da til 2 010 bolívar for en dollar nå. Men på svartebørsen får man 6 100 bolívar for en dollar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Man skulle kanskje ikke tro det var mulig å kjøre et så rikt land som Venezuela, med større oljereserver enn Saudi-Arabia, i grøfta økonomisk. Men et politisk vanstyre kan utrette mye. «Den bolivarianske revolusjonen» til Chávez ga for første gang fattigfolk del i oljeinntektene, men det skjedde ved å dele ut penger til folket, ikke til å bygge opp særlig mye som kunne skape bærekraftig utvikling.

Man skulle heller ikke tro det var mulig for et politisk regime som så til de grader har mislykkes med å styre landet, å overleve. Men en splittet opposisjon, som er samlet i Bordet for Demokratisk Enhet (MUD), har hittil vist seg nokså maktesløs. Hugo Chávez vant alle valg og folkeavstemninger fra 1999 til han døde i 2013. I presidentvalget i 2013 vant Maduro en knapp seier over Henrique Capriles fra MUD. Men MUD vant en klar seier i valget til Nasjonalforsamlinga i desember 2015. Seieren skyldtes imidlertid ikke egen framgang i antall stemmer i forhold til valget i 2013. Den skyldtes rundt to millioner velgere som hadde stemt på Maduro og som to år seinere, i mismot over tingenes tilstand, lot være å stemme på det regjerende Venezuelas Forente Sosialistparti (PSUV).

Opposisjonen forsøkte i fjor å samle nok underskrifter til å kunne kreve folkeavstemning om å avsette Maduro, som grunnloven fra Chávez åpner for, men Maduros folk klarte å stanse det. Neste president-valg skal komme i 2018. For å motvirke fallende oppslutning har Maduro satt i gang en ny runde med salg av grunnleggende matvarer til utrolig lave priser, i håp om å klare et gjenvalg. Gitt den økonomiske krisa er dette å bruke penger som egentlig ikke finnes.

Presidenten ligger i politisk lammende strid med flertallet i Nasjonalforsamlinga. Før årsskiftet var det umulig for Maduro å få vedtatt økonomiske krisetiltak og statsbudsjettet. Høyesterett, som er full av Maduros tilhengere, avsa en kjennelse 29. mars om lovbrudd fra Nasjonalforsamlinga og tiltok seg fullmakt til å godkjenne og forlenge unntakstilstanden, til å godkjenne statsbudsjettet og til å granske statsregnskapet. Den tidligere så lojale Chávez-tilhengeren, riksadvokat Luisa Ortega Díaz, nølte ikke med å kalle det et statskupp. Statskupp fra Høyesterett er sjelden kost. Men det varte bare tre dager til Høyesterett 1. april måtte endre kjennelsen.

Nå kommer et nytt forsøk på å holde makta i egne hender. Maduro utstedte et dekret 23. mai for å sammenkalle ei grunnlovgivende forsamling på 540 medlemmer, hvor 176 medlemmer skal utpekes av «sosiale grupper», som fagforeninger, pensjonister, studenter og andre, mens 364 medlemmer skal velges av folket. De skal overta Capitolio og jager dermed Nasjonalforsamlinga ut på gata.

«Enten ny grunnlov eller vold, kuler eller stemmer», har Maduro forklart. Det er et forsøk på å komme ut av den politiske og økonomiske krisa og samtidig gjenopprette fred i gatene, opplagt nok, men også for å skreddersy regimet etter eget behov. Men dette grepet splitter også chavistene. Ikke bare riksadvokat Ortega har brutt ut av rekkene. Grunnloven er den viktigste levningen etter avdøde Chávez, og mange vil verne den.

Maduro måtte derfor ta et steg tilbake i forrige uke, han han torsdag lovte å legge et utkast til ny grunnlov ut til folkeavstemning. «Det skal være folket som sier om det er enig eller ikke. Og da kommer de ut de samme som alltid for å oppfordre til å si nei. Vi skal overvinne dem», sa han.

Med ryggen mot veggen ofrer Nicolás Maduro arven etter Chávez.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook