Mageplask

Snakkesalig amerikansk romandebut merkelig nok oversatt til norsk.

Det er ikke lett å skrive en god roman. Det fins få virkelig gode romaner i verden. Mange er kallet, men få er utvalgt. Det er møtet med den amerikanske romandebutanten Greg Hbrek som gir meg disse tankene.

Hbrek vil skrive en stor samtidig kjærlighetsroman. USA, 1960, 1990. Den store kjærligheten mellom jeg-personen Thomas og den fem år eldre Lindsey. En erotisk historie som starter mens Thomas er et barn, og når sitt klimaks i en firkant hvor også Lindseys tidligere elskerinne og hennes nåværende ektemann deltar. Det er barn som ikke ønskes og himmelskakende ulovlig lidenskap. Hadde det bare vært så vel, og hadde forfatteren nøyd seg med kjærligheten.

Kjedelig fortelling

I denne boka snakkes det mye, og føles enda mer. Oppvekst, mor som dør i barselseng, bror som er psykotisk. Problemene står i kø, og forfatteren forsøker å sveipe med seg det meste. Ikke bare av menneskelig dårskap, men også av tidsbilder, politikk og amerikansk geografi.

Dessverre framstår boka bare som 312 snakkesalige sider, dårlig strukturert og enda dårligere fortalt. Kjedelig, usjarmerende og etter hvert mektig irriterende for en stakkars kritiker som må slite seg gjennom det hele.

Slapt forlag

Det er ikke nok å ville. Det er heller ingen god idé å ville debutere med Den Store Romanen. Vi har sett liknende skibbrudd her hjemme. Anders Cappelens debut «Meska» på Gyldendal i 1996 og Thomas Hylland Eriksens «Siste dagers heldige» på Aschehoug i 1999 er to eksempler.

Det er forlagene som skal beskytte lesere mot slike bøker, og debutantene mot sin egen gode vilje. Hvorfor Gyldendal nå attpåtil har valgt å oversette et slikt dumdristig mageplask, det må gudene vite.