KAN BARE FORTSETTE Å LE: Donald Trump og Kim Jong-un under toppmøtet i Singapore i juni. Foto: REUTERS / NTB Scanpix
KAN BARE FORTSETTE Å LE: Donald Trump og Kim Jong-un under toppmøtet i Singapore i juni. Foto: REUTERS / NTB ScanpixVis mer

Donald Trump og verden

Mageplaskets bølger

Donald Trumps mageplask tirsdag, da to nære medarbeidere fikk rettslige kjennelser på at de er skurker, skaper bølger ute i verden. Her er de viktigste.

Kommentar

Verden ser med undring og bekymring mot Washington. For hva betyr det i resten av verden at Donald Trump er satt under ytterligere press etter at tidligere valgkampleder Paul Manafort er dømt for forhold som kan gi opptil 80 års fengsel, og hans mangeårige advokat Michael Cohen har sagt under ed at Trump ga ham ordre om å bryte loven? Som betyr at Trump har løyet om hysj-pengene til pornoskuespillerinnen Stormy Daniels. Hva betyr det for langsiktigheten i amerikansk utenrikspolitikk at Trump nå etter alt å dømme blir tvunget fra skanse til skanse i Washington, og vikler seg inn i enda flere løgner enn det han allerede er?

I Europa har forberedelsene til en ny verdensorden vært igang en stund. Den tyske utenriksministeren Haiko Maas skrev mandag, allerede før Trumps mageplask tirsdag, en artikkel i Handelsblatt med nettopp tittelen «En ny verdensorden». Hans poeng er at Europa må ta ansvar for egen sikkerhet.

- Der USA krysser ei rød linje, må vi europeere sette inn vår motvekt, skrev Maas. Konkret tenkte han på Iran-avtalen, som USA har meldt seg ut av, og som Trump gjør alt han kan for å ødelegge, med å tvinge også europeiske selskaper til å slutte å gjøre forretninger med Iran. Behovet for å forberede seg på en verdensorden uten USAs ledelse er enda mer påtrengende for Europa etter Trumps dramatiske nederlag tirsdag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For Moskva setter dommen mot Manafort igjen søkelyset på Russland. Skatteunndragelsene han er dømt for er i stor grad penger han fikk fordi han jobbet for den - forenklet sagt - russisk-vennlige ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj. Den andre rettssaken mot Manafort, som starter i september, vil i enda større grad sette søkelyset mot Moskva. Den vil fortelle om Manafort som en utenlandsk agent som jobbet for Janukovitsj, og om Manaforts kontakter med blant annet Konstantin Kilimnik, som er tiltalt i USA, og som ifølge amerikansk etterretning er agent for den russiske militære etterretningen GRU. Han skal også ha vært mellommann mellom Manafort og rike russiske oligarker som er en del av Kremls nettverk.

Dommen mot Manafort gjør at de diplomatiske triumfene som president Vladimir Putin høstet etter toppmøtet mellom ham og Trump i Helsingfors i juli har kort varighet. Trump har neppe politisk kapital til å møte den tidligere KGB-offiseren Putin til et nytt høyt profilert toppmøte etter at den andre rettssaken mot Manafort er slutt.

I Ukraina går bølgene høyt etter Trumps mageplask. Men de går i forskjellige retninger. På den ene siden har ukrainske myndigheter satt igang etterforsking for å finne ut hvem som betalte Manafort flere titalls millioner dollar under bordet for de tjenestene han gjorde Janukovitsj da han omskapte Janukovitsj image fra å være en ynkelig valgjukser ved presidentvalget i 2004, til å vinne presidentvalget i 2010. Det var Manaforts største øyeblikk som politisk manipulator.

På den annen sine må Kiev opptre på en måte som gjør at de ikke mister enda mer tillit hos Trumps nærmeste. Oppgaven er altså en balansegang mellom å avsløre forbrytelser, og å gå på gummisåler, og ikke gjøre for mye ut av de svarte pengene som gjorde Trumps tidligere valgkampleder til en forbryter i USA. For i Ukraina vil de unngå å tråkke Trump og hans nærmeste på tærne.

I Beijing vil vi også se bølger fra Trumps mageplask. For de kinesiske lederne er Trump en svekket president, som står svakere rustet til å fullføre den handelskrigen han har startet. Trump var i utgangspunktet mer sårbar for mulige konsekvenser av handelskrigen på hjemmebane enn de kinesiske lederne er. Nå er han enda mer sårbar, og mindre i stand til å stå imot tøffe konsekvenser av en handelskrig.

Og i Pyongyang sitter Kim Jong-un og smiler. Han vant verdens oppmerksomhet med toppmøtet med Trump i juni, og ble vasket betydelig hvitere. Noen substansiell avtale om atomvåpen er en fjern drøm som en presset Trump neppe har tid til å drømme videre på. Hvis ikke Kim allerede lo hele veien fra Singapore til Pyongyang i juni, kan han nå fortsette å le seg fillete.